RØA: – Språkene på vestkanten og østkanten begynner å nærme seg hverandre, mener språkforsker Janne Bondi Johannessen. Hun er professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo, og medforfatter av boken "Språk i Oslo", som ble utgitt i mars.

3/4 sier "Elva"

I forkant av denne utgivelsen har Bondi Johannessen undersøkt talespråket til et representativt utvalg på 156 Oslo-borgere.

– I Oslo vest er det nå 72 prosent som sier elva i stedet for elven. Dette vil si at nesten tre fjerdedeler i Oslo vest sier elva, sier Bondi Johannessen.
Men endingene varierer noe fra ord til ord. Med avisa er det for eksempel annerledes. Her er det kun 9 prosent i Oslo vest som sier avisa, mens det i Oslo øst er 35 prosent.

Forskjellene er minst blant de unge.

– Det påfallende mange flere under 50 år i Oslo vest som bruker a-endelser, sier Bondi Johannessen.

Winche lanche

På Persbråten skole merker de ikke stort til språkendringene.

– Det er et uhell hvis folk her sier a-endelser, sier Didrik Stove Lorentzen. Han mener kutymen på Pers fortsatt er "vet" og "solen".

– Av og til sier vi jo sjæl for moro skyld. Men det er mer det at man begynner å tulle med det, litt sånn ungdomsspråk, sier Tiril Borgnes.

Bondi Johannessen mener å ha merket seg noe helt spesielt blant vestkantungdommen, særlig jentene. De har plukket opp et trekk fra færøysk, hvor de diftongiserer lange vokaler. "Bit" blir for eksempel "bieet".

Dette ligner veldig på komikernes vestkantspråk. Og humoristiske vestkantdialekter kan påvirke, mener Pers-elevene. I tillegg finner de på mange ord selv.

– Men det gjør vi mest på kødd, hvis vi skal etterligne en eller annen kakse, sier Stove Lorentzen.

– En venn av meg har nettopp funnet på et nytt ord: Kankster, en mellomting mellom kakse og gangster. Da er du "løf". Det betyr at du er en Pers-elev som slækker'n, sier han.

– Viser mer respekt

Også tynn s siles ut av språket. Alle under 25 fra Oslo vest som deltok i undersøkelsen, sa "Oschlo".

– Men det er fortsatt noen markerte strøk hvor det er viktig å snakke så vestkant som mulig, sier Bondi Johannessen, og trekker frem blant annet Bygdøy og Vinderen.

Hun tror østkantspråket kan virke litt mer kult og mandig, mens vestkantspråket er litt mer feminint. Pers-elevene er delvis enige.

– De skal leve opp til et rykte om at de er litt røffe og farlige. Her er vi litt mer høflige og viser mer respekt, mener Tiril Borgnes.

– Noen snakker fint med vilje, og bruker ord som for eksempel "sepe" for å vise at de kommer fra vestkanten. Dette er mest jenter, sier Joachim Borgen.

Vennegjengen hans kan forstå at endringene har blitt mindre.

– Vi sier jo Akerselva (med tjukk l). Man kan jo ikke si Akerselven. Det blir det samme som å si Holmenkolla, sier Pål Ibrekk.

– Nynorsk fremfor kebab

Påfallende mange "vestkanttrekk" har fått overtaket, mener Janne Bondi Johannessen. Tjukk l er mer eller mindre forsvunnet fra Oslo-språket. I tillegg er både diftonger, kløyvd infinitiv og navneartikkelen a' er på vei ut.

Bondi Johannessen fremhever at forskjellene mellom øst og vest fortsatt er store, men annerledes enn tidligere. På østkanten har blant annet fremmedspråklig norsk, eller "kebab-norsk" fått vokse frem.

Gutta på Pers vil heller snakke nynorsk enn kebab-norsk. Men bare "tulle-nynorsk", og ikke på skolen.

– Kebab-norsk er skikkelig teit. Vi er trendslaver. Det er jo noen ord som går av og på moten, sier Peder Lorang.

– Men det er ikke sann at vi har med oss sjekkliste ut. "I dag skal jeg si to a-endelser og haker av". Vi planlegger ikke, sier Ibrekk.

– Det er ikke akkurat noe gruppepress for å snakke fint, legger Peder Lorang til.

Publisert: 16.04.2008 13:24, Sist endret: 16.04.2008 13:31