at det sniker seg inn et lite, grammatisk feiltrinn i tekstene dine?
At du gjør en aldri så liten tabbe med "å" eller "og"? Universitetet i
Oslo har nå laget den første grammatikalske kontrollen for norsk bokmål.
Programmet retter garantert mer enn den gjengse norsklærer. Og kanskje mer
enn du vil sette pris på.
Den nye kontrollfunksjonen vil etter hvert bli en del av hverdagen for
de aller fleste som skriver på norsk, fordi den skal inkluderes i neste
utgave av den allestedsnærværende Office-pakken fra Microsoft. Fra
sommeren av vil du få grønne streker under alle dine grammatikalske feil.
Og sikkert under noe av det du mener er riktig også. Stavefeil skal
fortsatt markeres med rødt. Du kan selvfølgelig velge å skru av begge
deler dersom du ønsker det.
Forskerne på Blindern hevder at den nye grammatikkontrollen treffer
riktig i opptil 97 prosent av tilfellene der den påpeker en feil. Likevel
tror de at landets bokstavingeniører ikke nødvendigvis vil like resultatet
av arbeidet deres. Grammatikkontrollen følger nemlig
slavisk
Bokmålsordboken. Dette er den offisielle versjonen av bokmål, med
godkjenningsstempel fra Norsk språkråd.
Forbløffende
Aftenposten har fått kontrollen demonstrert av
forskerne, og den har en forbløffende evne til å finne feil du kanskje
selv var helt sikker på du ikke hadde gjort. For eksempel vil kontrollen
fortelle deg at "flere seire" er feil. På bokmål heter det nemlig "flere
seirer". Ifølge Språkrådet. Maskinen analyserer setningen og ser altså
forskjellen på verbet "å seire", som ikke blir feilmarkert, og
substantivets ureglementerte ubestemte flertallsform "seire". Systemet
analyserer nemlig hele setningen ordet står i.
- Vi er spent på hvordan brukerne reagerer. Hadde det vært meg som
skulle bruke dette, ville jeg kanskje blitt provosert. Det er jo
irriterende å se at den måten man skriver på, ikke er i samsvar med
normen, og at normen er noen andres talemål, sier professor Janne Bondi
Johannessen ved Institutt for Lingvistiske Fag på Universitetet i Oslo.
Hun har ledet arbeidet, som språkingeniørene Kristin Hagen og Pia Lane har
brukt et år på.
Liker ikke dialekt
Alle dialektpregede former vil bli merket
som feil av kontrollen. Forskerne har for eksempel kjørt tekster fra
avisen Nordlys gjennom maskinen. De inneholdt spesielt mange feil, fordi
nordnorsk språk ofte har andre kjønn enn normert bokmål. For eksempel vil
"ei setning" bli markert som feil, fordi det ikke følger bokmålsnormen.
Aftenpostens tekster vil også bli markert med mange feil, fordi avisen
følger sin egen norm.
- Vil ikke dette føre til en språklig uniformering?
- Programmet varsler bare om feil og gir deg alternativer. Det retter
ikke opp feil uten at du ber om det. Du kan jo bare velge å la være å
rette opp. Du er fortsatt forfatteren, påpeker Pia Lane.
Stavekontroll
for bokmål er forlengst blitt et velbrukt verktøy. Men mange feil tas ikke
av stavekontrollen. Hvis du for eksempel ved en feil skriver "jeg er blir
en grei kar" (typisk tekstbehandlingsfeil), vil det gå greit gjennom
stavesjekken, men grammatikkontrollen finner ut at her har du gjort en
feil. Til og med kommatabber som "han kjører en liten rød bil" plukker
kontrollen opp. Her vil kontrollen foreslå at du skriver "liten, rød"
eller "liten og rød".
Målgruppen er skribenter med norsk som morsmål, men også utlendinger
som skal skrive norsk, og dyslektikere vil trolig ha stor nytte av
kontrollen.
700 regler
Heldigvis vil de spesielt interesserte få
anledning til selv å velge hvilke av de 40 hovedreglene som skal være
aktive i kontrollen av deres tekst. Rundt 700 grammatikkregler er
programmert inn i modulen, og hver eneste setning kontrolleres mot alle
sammen. Kristin Hagen er helt sikker på at systemet vil rette feil som
ellers ikke ville blitt oppdaget.
- Vi har kjørt kontrollen på fire millioner ord som allerede er rettet
av norske korrekturlesere, og vi finner masse feil. Særlig
bestemthetsfeil, som for eksempel "en hesten". Årsaken er at du ofte
skjønner hva som skal stå når du leser korrektur. Da ser du ikke disse
feilene, sier Hagen. Hennes kollega Pia Lane påpeker at ingen må tro at
teknologien kan erstatte menneskelig korrekturlesing.
- Programmet kan gjøre endel grovkorrektur. Men det erstatter helt
klart aldri et menneske. Det sparer bare masse krefter. Du må jo fortsatt
lese gjennom for å se om språket er godt, og om argumentene henger sammen,
sier hun.
bakgrunn