|
Ordskjelv i norskfaget
Ny grammatikk skal gjøre norskfaget enklere. Sjekk
endringene!
Publisert: 17. jul. 2007,
13:05 Oppdatert: 17. jul. 2007, 13:43
Den gamle inndelingen i ti ordklasser var så uklar at den førte
til sprikende beskrivelser i norskbøkene, mener professor og
språkingeniør.
Professor Janne Bondi Johannessen og språkingeniør Kristin Hagen
ved Tekstlaboratoriet ved Universitetet i Oslo har gått løs på de ti
ordklassene i norsk. De beholder ti ordklasser, men omdefinerer noen
av dem, skriver Stavanger Aftenblad.
Den største forskjellen er at ordklassen artikkel forsvinner. I
stedet kommer nyskapningen «determinativ» som omfatter artiklene
(en, ei, et) i tillegg til enkelte pronomen (ingen, alle, noen hver)
og grunntall (en, to, tre, osv). Dermed utgår tallord som egen
ordklasse, og ordenstallene (første, andre, tredje osv.) blir
heretter adjektiv.
Subjunksjon oppstår som ny ordklasse og tar opp i seg
infinitivsmerket å og det som tidligere ble betegnet som
underordnede konjunksjoner, for eksempel «som» og «enn».
Ordklassene substantiv, verb, adjektiv, pronomen, adverb,
interjeksjon, preposisjon og konjunksjon blir uendret eller bare
justert.
Redaktør Astrid Kleiveland i bladet «Norsklæreren» er ikke
overbegeistret over reformen.
– Dette er sikkert fint for dem som jobber med språk på
universitetet, som får mer presise begreper. Men det gjør det ikke
enklere for elevene, sier Kleiveland. (© NTB)
Kommentarer
|
Skriv kommentar
Les reglene
våre |
Som
bruker av forumet vårt ber vi deg akseptere følgende
regler:
- Ditt innlegg vil bli publisert umiddelbart hvis du
er en registrert bruker. Du er personlig ansvarlig for
innholdet i innleggene du legger ut i forumet, og vil
holde Bergens Tidende skadesløs for ethvert eventuelt
krav fra tredjeperson som følge av dine debattinnlegg.
- Diskuter sak, ikke person! Det er ikke tillatt å
trakassere meddebattanter.
- Du kan ikke skrive, laste opp, linke til eller på
annen måte publisere noe som kan medføre
straffeansvar, er ærekrenkende, rasistisk, truende,
obskønt, pornografisk eller på annen måte er i strid
med norsk lov.
- Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er
ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av en tekst
eller artikkel, men da må kilden komme tydelig fram.
- Det er ikke tillatt med personlige angrep,
trusler, ærekrenkende innlegg eller bringe til torgs
sladder og detaljer som kan krenke berørte personer.
- Spamming (å poste samme innlegg flere ganger) er
ikke tillatt og vil føre til utestengelse fra forumet.
- Flooding (å gjenta en linje mange ganger) er ikke
tillatt.
- Innlegg må skrives på norsk, svensk, dansk eller
engelsk.
- Innlegg som inneholder reklame eller andre forsøk
på å selge produkter eller tjenester, godtas ikke.
Verving er ikke tillatt.
- Bergens Tidende forbeholder seg retten til å
redigere eller trekke tilbake innlegg vi mener er i
strid med våre grunnregler. Videre forbeholder vi oss
retten til, uten forvarsel, å nekte brukere vi mener
ikke overholder grunnreglene, adgang til å poste nye
innlegg i diskusjonsforumene. Vi forbeholder oss også
retten til å fjerne innlegg som ikke holder seg til
temaet i den debattgruppen det er postet i.
- Innlegg som inneholder rasisme, hets mot
folkegrupper, virker injurierende eller krenkende,
inneholder reklame, er i strid med opphavsretten eller
på annen måte er i strid med norsk lov vil bli fjernet
uten forvarsel.
- Bergen Tidende har rett i all fremtid uten
godtgjørelse å bruke og redigere ditt debattinnlegg i
alle medier.
- Dersom du mener et innlegg ikke skulle vært
publisert i forumet, vær rask med å tipse oss på
forum@bt.no
| |
|
|
Høres bra ut! |
|
17.
jul, 13:48 | gg
(uregistrert bruker) |
|
Alle endringene høres logiske ut, forenkling er
alltid bra, spesielt når det gjelder informasjon. De kan
gjerne forenkle mer, spør du meg.
Svar på
innlegg | Klag på
innlegg |
|
|
|
Kan noen norsk? |
|
17.
jul, 13:57 | FrodeFF
(uregistrert bruker) |
|
I så tilfeller bør man finne norske ord på de
forskjellige ordklassene så det går an å forstå dem.
Grammatikken blir ikkje enklere av at man har færre
ordklasser, men den hadde vært enklere hvis det hadde
vært beskrevet med norske ord i stedet for en haug med
fremmedord man overhodet ikkje får bruk for i det
daglige liv.
Universitetsutdanning eller ei, en
smule fjerne blir man av å bli professor i ett eller
annet. Det é nokke alle vet. At de bruker "finere" ord i
sitt daglige språk gjør dem bare enda mer misforstått.
Bruk norsk i norsk grammatikk.
Svar på
innlegg | Klag på
innlegg |
|
|
|
Helt enig |
|
17.
jul, 16:38 | Forskerspire
(uregistrert bruker) |
|
Jeg er helt enig med deg. Navnene på de ulike
ordklassene er helt bak mål! Hva mener man for eksempel
med "determinativ"? Det er et helt håpløst navn,
fullstendig ubrukelig for folk flest! Det sier meg
absolutt INGENTING, selv om jeg har over 10 år høyere
utdannelse og doktorgrad fra Universitetet i Bergen!
Svar på
innlegg | Klag på
innlegg |
|
|
|
Hmmmm |
|
17.
jul, 17:16 | Magne
(uregistrert bruker) |
|
Var som en underordnende konjunksjon?? Jeg mente da
vitterlig at det var "det relative pronomen".
Svar på
innlegg | Klag på
innlegg |
|
|
|
Nye endringer? |
|
17.
jul, 19:17 | Bjørn
Hestad (uregistrert bruker)
|
|
Dette er da ikke noe nytt, endringene ble foretatt
ifjor sommer. For de som lurer så er determinativ
bestemmere av ulikt slag. F.eks possesiver(eiendomsord)
f.eks min, din, hans hennes.
Demonstrativer(påkenende ord) den, denne, sånn
Kvantorere(mengdesord) noen, all, ingen, enhver
Grunntall er altså også med i determinativ
ordklassen.
Svar på
innlegg | Klag på
innlegg |
|
|
|
Determinativ |
|
18.
jul, 00:53 | språk
(uregistrert bruker) |
|
Helt greit å kalle det determinativ. Det sier mye,
og kan til og med gi barna en tidligere innføring i
andre fremmedspråk. Stammen til ordet er det latinske
de- (av-) og terminare (slutte). Avslutte/Bestemme (mest
den siste i denne sammenhengen, men linken mellom de to
er klar). Hvis barn lærer seg å knytte disse ordene til
disse betydningene er de allerede delvis inne i både
engelsk og fransk og kanskje også flere språk som jeg
ikke kan, men som har latinske aner. Flere ord tidlig i
livet = bedre språkforståelse.
Svar på
innlegg | Klag på
innlegg |
|
|
|
Hæh? |
|
18.
jul, 16:02 | Kaptein
Tuff (uregistrert bruker) |
|
Vi trenger ikke et enklere språk, vi trenger
smartere unger! Den norske ungdom utvikler seg baklengs,
jo...
Svar på
innlegg | Klag på
innlegg |
|
| |
|
|
På forsiden
nå:
Riksadvokaten har henlagt straffesaken mot Rahila Iqbals
far og mor etter bevisets stilling, melder Nettavisen.
LES MER :
Innenriks
|
|
|
|
|