Ordskjelv i norskfaget

Alle vet at talemålet forandrer seg hele tiden. Nå skal også deler av norskgrammatikken defineres på nytt.

Du lærte om artikler og tallord da du hadde norsk på skolen. Hans Magne Asheim og Torjus Karlsen kommer til å lære om subjunksjoner og determinativ.
Du lærte om artikler og tallord da du hadde norsk på skolen. Hans Magne Asheim og Torjus Karlsen kommer til å lære om subjunksjoner og determinativ. Foto: Åsmund Ådnøy
Åsmund Ådnøy

Nettsider

www.sprakrad.no/skole
www.tekstlab.uio.no/skole

SPRÅK: Vi vet det er mange ferierende norsklektorer der ute. Her er en utstrakt hånd til dere, og andre som savner klasserommet. Neste gang du blir spurt om å hjelpe med norskleksene, er det ikke sikkert at kunnskapen fra din egen skolehverdag hjelper. To pluss to er blitt fire så lenge det har vært liv på planeten. Det norske språket er en mer omskiftelig materie.

To av språkfikserne heter Janne Bondi Johannessen og Kristin Hagen. Johannessen er professor ved Tekstlaboratoriet ved Universitetet i Oslo. Hagen er språkingeniør samme sted.

De har gått løs på en av bautaene i norsk, nemlig ordklassene. Den nye inndelingen for skoleverket skal være klarere definert enn den gamle. Den tidligere inndelingen var såpass uklar at den førte til «sprikende beskrivelser i norskbøkene», heter det i en artikkel som de to språkviterne skrev i forrige utgave av Språknytt. Den nye grammatikken skal gjøre norskfaget enklere for lærere og elever.

Ti ordklasser

Til nå har elever lært at det finnes ti ordklasser. Det skal det fortsatt være, men det er ikke de samme som før:
Hardest går det ut over tallordene, som forsvinner helt som egen ordklasse. Tallord består av grunntall (en, to, femti) og ordenstall (første, femte, tolvte). Ordenstallene melder overgang til adjektivene, og havner dermed i klubben til ordene stor, liten, sint og grønn. Kanskje ikke så rart, siden ordenstall oppfører seg som adjektiver. Adjektivene beskriver substantiver, som består av særnavn (Molde, Per) og samnavn (katt, bukse, fjell). Substantivene kommer seg helskinnet gjennom den nye grammatikkreformen - ordklassen endrer seg ikke. Det gjør heller ikke verbene (sykle, snorke, kaste), som ved siden av substantivene er grunnfjellet i språket.

Determinativ

Men tilbake til tallordene, som forsvinner som egen ordklasse. Grunntallene, den ene halvdelen av dagens tallord, blir en del av den nye ordklassen determinativ.

Som navnet indikerer, er dette en ordklasse som gir en mer avgrenset beskrivelse av et annet ord. Determinativene rasker til seg grunntallene, som for eksempel kan beskrive et antall: «Det var fem gutter i båten.» I samme sjanger finner vi determinativene en, ei og et. Disse utgjorde tidligere ordklassen artikler, som forsvinner. Tidligere ubestemte pronomen som ingen, alle, noen og hver blir også en del av determinativene. Ord som beskriver hvem som eier noe (din, hennes, deres), havner også i ordklassen for determinativer.

Ny klasse


Infinitivsmerket å (som i å skrive) har tidligere stått på siden av ordklassene, men blir nå tatt inn i varmen. Ordet blir en del av den nye ordklassen subjunksjoner, sammen med underordnende konjunksjoner som som og enn.

Skeptisk


Redaktør Astrid Kleiveland i bladet «Norsklæreren» er lunken til reformen når hun får den presentert av Aftenbladet. Hun synes dagens ordklasser fungerer godt. Tallordene kan hun gjerne kvitte seg med. Men begreper som determinativ tror hun elevene vil ha vanskelig for å forstå.

- Dette er sikkert fint for dem som jobber med språk på universitetet, som får mer presise begreper. Men det gjør det ikke enklere for elevene, sier Kleiveland.

aasmund.aadnoy@aftenbladet.no