Alle vet at talemålet forandrer seg hele tiden. Nå skal også deler
av norskgrammatikken defineres på nytt.
Du lærte om artikler og
tallord da du hadde norsk på skolen. Hans Magne Asheim og Torjus Karlsen
kommer til å lære om subjunksjoner og determinativ. Foto: Åsmund Ådnøy
SPRÅK: Vi vet det er mange ferierende norsklektorer der ute. Her er en
utstrakt hånd til dere, og andre som savner klasserommet. Neste gang du
blir spurt om å hjelpe med norskleksene, er det ikke sikkert at kunnskapen
fra din egen skolehverdag hjelper. To pluss to er blitt fire så lenge det
har vært liv på planeten. Det norske språket er en mer omskiftelig
materie.
To av språkfikserne heter Janne Bondi Johannessen og
Kristin Hagen. Johannessen er professor ved Tekstlaboratoriet ved
Universitetet i Oslo. Hagen er språkingeniør samme sted.
De har
gått løs på en av bautaene i norsk, nemlig ordklassene. Den nye
inndelingen for skoleverket skal være klarere definert enn den gamle. Den
tidligere inndelingen var såpass uklar at den førte til «sprikende
beskrivelser i norskbøkene», heter det i en artikkel som de to
språkviterne skrev i forrige utgave av Språknytt. Den nye grammatikken
skal gjøre norskfaget enklere for lærere og elever.
Ti
ordklasser
Til nå har elever lært at det finnes ti ordklasser.
Det skal det fortsatt være, men det er ikke de samme som før:
Hardest
går det ut over tallordene, som forsvinner helt som egen ordklasse.
Tallord består av grunntall (en, to, femti) og ordenstall (første, femte,
tolvte). Ordenstallene melder overgang til adjektivene, og havner dermed i
klubben til ordene stor, liten, sint og grønn. Kanskje ikke så rart, siden
ordenstall oppfører seg som adjektiver. Adjektivene beskriver
substantiver, som består av særnavn (Molde, Per) og samnavn (katt, bukse,
fjell). Substantivene kommer seg helskinnet gjennom den nye
grammatikkreformen - ordklassen endrer seg ikke. Det gjør heller ikke
verbene (sykle, snorke, kaste), som ved siden av substantivene er
grunnfjellet i språket.
Determinativ
Men tilbake til tallordene, som forsvinner som egen ordklasse.
Grunntallene, den ene halvdelen av dagens tallord, blir en del av den nye
ordklassen determinativ.
Som navnet indikerer, er dette en
ordklasse som gir en mer avgrenset beskrivelse av et annet ord.
Determinativene rasker til seg grunntallene, som for eksempel kan beskrive
et antall: «Det var fem gutter i båten.» I samme sjanger finner vi
determinativene en, ei og et. Disse utgjorde tidligere ordklassen
artikler, som forsvinner. Tidligere ubestemte pronomen som ingen, alle,
noen og hver blir også en del av determinativene. Ord som beskriver hvem
som eier noe (din, hennes, deres), havner også i ordklassen for
determinativer.
Ny klasse
Infinitivsmerket å (som i å
skrive) har tidligere stått på siden av ordklassene, men blir nå tatt inn
i varmen. Ordet blir en del av den nye ordklassen subjunksjoner, sammen
med underordnende konjunksjoner som som og
enn.
Skeptisk
Redaktør Astrid Kleiveland i bladet
«Norsklæreren» er lunken til reformen når hun får den presentert av
Aftenbladet. Hun synes dagens ordklasser fungerer godt. Tallordene kan hun
gjerne kvitte seg med. Men begreper som determinativ tror hun elevene vil
ha vanskelig for å forstå.
- Dette er sikkert fint for dem som
jobber med språk på universitetet, som får mer presise begreper. Men det
gjør det ikke enklere for elevene, sier
Kleiveland.
aasmund.aadnoy@aftenbladet.no