«OSLO» ELLER «OSCHLO» – HVA FORETREKKER DU?

Si din mening ved å benytte kommentarfunksjonen eller send oss ditt synspunkt på SMS. Skriv AFTEN, mellomrom, din mening og send den til 1985.
Pris pr. melding kr. 1.

E-post: mailto:aftenforum@aftenposten.no

Hvem sier hva?Unge under 25 år sier konsekvent "Oschlo" både øst og vest i byen.

Samtlige voksne mellom 25 og 50 år i øst sier "Oschlo".

Blant voksne mellom 25 og 50 år i vest er det forskjell på kvinner og menn: 90 prosent av kvinnene sier "Oschlo", men bare 63 prosent av mennene sier det samme.

Blant dem over 50 i Oslo øst sier 90 prosent av mennene og drøye 70 prosent av kvinnene "Oschlo".

I vest holder drøye 40 prosent av mennene og 60 prosent av kvinnene på "Oslo"-varianten.

Kilde: Språkprofessorene Gjert Kristoffersen ved Universitetet i Bergen og Hanne Gram Simonsen ved Universitetet i Oslo og Norsk Talespråkskorpus - Oslo

Tips oss:

SMS - 1989 'op' Tlf 22 86 30 00
E-post:aften@aftenposten.no

 Tips en venn    Skriv ut

- Jeg sier veldig bevisst "Oslo" med tynn s. "Oschlo" synes jeg blir helt feil, det er rett og slett stygt! sier Tove Blix (48), som har bodd i Oslo i 30 år. Hun synes det er trist at "Oslo" er i ferd med å dø hen, mens for datteren er det helt naturlig.

- Snobbete - Ingen på min alder sier "Oslo". Jeg reagerer ikke når voksne sier det, men det ville blitt rart hvis jeg skulle sagt det. Jeg synes det høres snobbete ut, og kommer aldri til å si "Oslo", sier Kristine Blix (18), som har vokst opp i Oslo vest.

Bruken av den mye omdiskuterte sl-lyden i ordet "Oslo" er nå blitt kartlagt. Språkprofessorene Gjert Kristoffersen ved Universitetet i Bergen og Hanne Gram Simonsen ved Universitetet i Oslo har studert samtaler med 166 personer fra hovedstaden og området rundt. De har sett på hvordan folk uttaler "sl" og "sel" i ulike ord, som for eksempel "Oslo", "fengsel", "slå" og "rusle".

- Vi ønsket å se hvor sterkt "sch"-uttalen står i forhold til "s". Det er viktig å huske at "sch"-lyden foran l ikke er ny. En avhandling fra 1907 beskriver hvordan folk utenfor borgerskapet brukte "sch"-lyd, de sa for eksempel "schlå". Det har vært en spenning mellom de to uttalene i mange år. Nå ser det ut til at "sch" er i ferd med å slå helt gjennom, sier Kristoffersen.

I ord der "sl" står først, som i "slå", og i sammensatte ord slik som i "epleslang", sier praktisk talt alle "schlå" og "epleschlang". Når "sel" står på slutten av et ord finner vi oftere den tynne varianten. Mange sier "fengschel" (fengsel), men ingen sier "dischel" (diesel) eller "fødschel" (fødsel). Det tyder på at lyden foran påvirker uttalen.

Uttalen av ordet "Oslo" splitter folket i byen, skal vi tro forskerne. Mens de unge under 25 år konsekvent sier "Oschlo" både i øst og vest av byen, er det en god del voksne i vest som tviholder på den mer forfinede "Oslo"-varianten.

- "Oschlo" har likevel en klar ledelse og kommer til å overta helt, sier Kristoffersen.

- Ikke muschlim NRKs språkkonsulent og språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld er ikke overrasket.

- Å si "Oslo" er tilgjort og hyperkorrekt. Man må jobbe mye mer med tunge og lepper for å si "Oslo". "Oschlo" er mye lettere og ligger mer naturlig. Det er slik språkutviklingen går, man velger minste motstands vei, sier Fjeld. Det heter i NRKs språkregler at de ansatte skal være et forbilde for godt språk, og diskusjoner rundt uttalen av Oslo har gått høyt. I dag er det valgfritt, men Fjeld har slått ned på bruken av andre sl-ord.

- NRK-folk bør ikke si "muschlim" eller "fengschel". Det er det mange irriterte lyttere som har reagert på, sier Fjeld.