Den har formelig kommet som en stormvind fra sør, for stadig flere barn og unge i vårt distrikt omfavner østfolddialektens L-lyd.

Språket blant barn og unge i Osloområdet er i rask utvikling.

Nå viser det seg at stadig færre barn og unge i Oslo og Akershus bruker oslodialektens to L-lyder.

Hør hva språkforsker Janne Bondi Johannsen mener om fenomenet: Østfold-L tar over i Oslo

- Vanskelig lyd

Språkforsker Inger Moen ved Universitetet i Oslo synes ikke det er noe rart.

- Det er mange små muskler som skal koordineres på en fin måte for å få til en ordentlig L, så det er ikke noe rart at barn har problemer med det. Og det er ikke noe rart at de da konsentrerer seg om den varianten som de hører oftest, nemlig den som finnes i begynnelsen av alle ord og også i utlyd unntatt etter a og å, så det er den varianten som vinner, sier hun.

Det er altså en effektivisering av språket som skjer. Men i motsetning til blandingen av kj- og skj-lydene, har sammenfallet av oslodialektens to L-lyder ingen betydning.

Begge lyder finnes i dag

Oslodialekten har i dag to L-lyder. Men som en slags effektivisering av språket har stadig flere barn og unge bestemt seg for at én L-lyd er mer enn nok.

Og de velger den L- varianten som brukes oftest, og det er apikal L - den såkalte Østfold-L. Det er n L-lyden vi finner i ordet perle.

Nå bruker imidlertid stadig flere barn og unge denne L-lyden i alle posisjoner, og de "vokser det av seg" stadig senere.

Behøver ikke flere l-lyder

- Det er ikke et eneste ordpar i oslodialekten som skillles bare ved de to l-ene, det vil alltid være noe annet som skiller. Så vi behøver den ikke for å gjøre oss forstått, forklarer Inger Moen.

Derfor er det heller ikke noe poeng i å rette på barna, mener hun.

- Barna hører på hva vennene og de litt eldre barna gjør, og så snakker de slik. Det å prøve å rette på dem, det kan de glemme, tror jeg, både som foreldre og besteforeldre.