|
Ned fra Elfenbenstårnet?
Geofysikerne Vivian Hommel og Bente Flakstad representerte oljeindustrien
under Oljeindustriens dag ved MN-fakultetet.
Foto Ståle Skogstad
|
Universitetet skal ifølge langtidsplanen 2000-2004 bidra
aktivt til verdiskapningen i samfunnet og arbeide for å bedre samspillet
med norsk næringsliv om utdanning og forskning. En av målsettingene er å
øke den private finansieringen ved UiO. Er universitetet klar til å takle
de utfordringer som økt kontakt med næringslivet vil bringe med seg?- UiO
har ikke et apparat som står i forhold til kravene og forventningene i
universitetsmiljøene, vedgår sjef for Seksjon for avtaler og
næringslivskontakt Yngve Sjøgreen Foss.
Av Grethe Tidemann Publiseringsdato: 02.05.2001 15:00
Næringslivet finansierte i fjor i overkant av en og en halv
prosent av universitetets totale budsjett. Dette utgjør rundt 50 millioner
kroner av et totalbudsjett på nærmere tre milliarder og nærmere ti prosent
av den eksterne finansiering ved UiO. Totalt sett kan industriens bidrag
virke relativt ubetydelig, men tallene varierer sterkt mellom de ulike
fakulteter og institutter. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og
Det medisinske fakultet har tradisjonelt hatt mest kontakt med industri og
næringsliv.
Økt samarbeid med industri og næringsliv vil kunne gi
sårt tiltrengte tilskudd til stramme budsjetter, men vil også bringe med
seg nye utfordringer og dilemmaer. Kan målsettingen om økt samarbeid med
næringslivet forenes med prinsippet om uavhengighet? Privat finansiering
reiser også prinsipielle og praktiske spørsmål knyttet til rettigheter og
fordeling av eventuell økonomisk gevinst.
Seksjon for avtaler
og næringslivskontakt - Det er viktig å ha en åpen diskusjon og
refleksjon rundt disse temaene, mener Yngve Sjøgren Foss, sjef for Seksjon
for avtaler og næringslivskontakt. - Vi må ikke miste bevisstheten om hva
slags type institusjon vi er. Foss er opptatt av å styrke og bevare
universitetets identitet utad og innad i institusjonen og mener at
forskerens identitet og lojalitet først og fremst bør være knyttet til
universitetet. - Vi må også vurdere hva slags samarbeid vi ønsker, sier
han. - Mange små enkeltprosjekter innebærer mye administrasjon, kortsiktig
finansiering og kan innebære mindre handlefrihet. Får vi for mange slike
prosjekter, risikerer vi å bli mer sårbare, kvaliteten kan bli redusert og
vi kan miste uavhengighet. Målsettingen bør være langsiktige, strategiske
prosjekter.
Seksjon for avtaler og næringslivskontakt registrerer
prosjekter og avtaler og bistår enheter og forskere ved UiO med å sette
opp og gjennomgå kontrakter og avtaler. Seksjonen formidler også kontakt
mellom miljøer ved UiO og næringslivet.
- Kan seksjonen også
bistå miljøene med andre oppgaver knyttet til næringslivskontakt og
kommersialisering, for eksempel med å utarbeide en forretningsplan eller å
fastsette priser på tjenester og produkter? Foss svarer
benektende. - Seksjonen har per i dag ikke ressurser og kapasitet til å
tilby miljøene denne type tjenester, sier han, og vedgår at UiO ikke har
et apparat som står i forhold til kravene og forventningene i
universitetsmiljøene.
Volumet i antall prosjekter i samarbeid med
næringslivet har økt kraftig på 90-tallet, mens antallet ansatte i
seksjonen har vært konstant. Oppgavene knyttet til kontakten med
næringslivet er kun en del av ansvarsområdene til Seksjon for avtaler og
næringslivskontakt. Seksjonen registrerer og gjennomgår også andre typer
avtaler og kontrakter, blant annet EU-avtalene, og den har ansvar for
gjennomføringen av aktiviteter som FORNY og Venturecup.
Foss vil
ikke gi noe eksakt svar på hvilke tjenester han mener universitetet bør
tilby. - Vi må vurdere kostnader ved å kjøpe ulike tjenester eksternt
versus å tilby tjenestene internt. UiO bør tilby visse basistjenester, men
på andre områder kan det være mer hensiktsmessig å henvise videre, for
eksempel til miljøer i Forskningsparken.
- Er UiO på vei ned fra
"Elfenbenstårnet"? Foss rister på hodet. - Der har vi aldri befunnet
oss, sier han og peker på at forskere og miljøer ved UiO alltid har hatt
sine nettverk. - Mitt hovedinntrykk er at det skjer mye mer enn det man
ser på overflaten. Målsettingen mener han bør være å håndtere kontakten
med næringslivet på en god og effektiv måte, og hindre at den blir
sporadisk og personavhengig.
250 år med
industrikontakt
- Hele 80 prosent av våre studenter går til
oljeindustrien. Er vi ikke interessante for industrien, har vi ikke fylt
vår misjon, sier Anders Elverhøi, bestyrer ved Institutt for geologi.
Rundt 15 prosent av instituttets totalbudsjett finansieres i år av
næringslivet. Instituttet får i tillegg tre millioner i støtte fra
Statoil. Andelen næringslivsfinansiert virksomhet svinger fra år til år
avhengig av de årlige tilskuddene fra Norges forskningsråd, men det totale
beløpet har holdt seg relativt stabilt de siste ti årene.
- Ser
instituttet noen ulemper ved å ha en relativt høy andel privat
finansiering? -Vi føler at vi er innenfor det vi kan håndtere,
svarer Elverhøi. Han forteller at instituttet har lang erfaring fra
samarbeid med næringslivet. Det startet med det årlige Bergverk-seminaret
på Kongsberg for snart 250 år siden.
- Men det er viktig at vi
selv legger premissene for samarbeidet, understreker han. Instituttet
stiller som et ufravikelig krav at arbeidet som utføres skal kunne
publiseres. Instituttet ser det også som svært viktig at det skal være
studenter knyttet til prosjektene. Flesteparten av avtalene instituttet
har inngått med næringslivet, er knyttet opp til hovedfagsoppgaver og
doktorgrader.
Elverhøi ønsker å la næringslivet bidra til
langsiktig forskning. - Vi skal drive med grunnforskning. Begynner vi å gå
inn på kortsiktige oppdrag, bruker vi fort opp det vi kan, sier han. Ren
oppdragsforskning mener han instituttet bør påta seg kun i helt spesielle
tilfeller, for eksempel på områder hvor instituttet har helt spesiell
ekspertise. Elverhøi trekker fram avtalen med Statoil som et eksempel på
strategisk, langsiktig finansiering. - Det nye med denne avtalen er at
pengene skal brukes til å forbedre innholdet og metodene i undervisningen,
forteller han.
Bestyreren er usikker på om man bør gå inn for å
øke tilskuddene fra næringslivet ytterligere.- Instituttet håndterer i dag
mesteparten av næringslivskontakten selv. Utvider vi samarbeidet, vil vi
trenge mer profesjonell assistanse, sier han, og peker på at UiO i dag
ikke har et slikt apparat. Han ser også klare ulemper knyttet til for stor
avhengighet av ekstern finansiering. - Det faste budsjettet dekker i dag
kun våre lønnsutgifter, og vi er derfor helt avhengige av den eksterne
finansieringen for å kunne drive virksomheten vår. Dette er ingen gunstig
situasjon, understreker han.
Tett samarbeid med
næringslivet
Det historisk-filosofiske fakultet har
tradisjonelt hatt liten evne til å få industri og næringsliv til å åpne
opp pengesekken. Et viktig unntak er Tekstlaboratoriet ved Institutt for
lingvistiske fag. - I fjor finansierte næringslivet rundt 50 prosent av
virksomheten vår, i år er andelen ca 25 prosent, forteller daglig leder
Janne Bondi Johannessen.
Tekstlaboratoriet har i flere år
samarbeidet tett med ulike dataselskaper. I 1997 innledet laboratoriet et
samarbeid med det finske dataselskapet Lingsoft om utvikling av en såkalt
føringsbasert tagger, et dataprogram som blant annet brukes til
tekstanalyse. - Vi har utviklet programfilene, og Lingsoft har levert
programvaren, opplyser Johannessen. Hun forteller at Lingsoft har fått
rett til å utnytte filene kommersielt, men Tekstlaboratoriet har fortsatt
rettighetene til disse.
- Er det ikke en fare forbundet med å
gjøre seg avhengig av én type programvare? - Den faren har vi
sett, sier Johannessen. Hun forteller at Tekstlaboratoriet har inngått et
samarbeid med Senteret for Humanistisk Informasjonsteknonlogi
(HIT-senteret) ved Universitetet i Bergen. HIT-senteret har utviklet en
programvare som Tekstlaboratoriet nå bruker til sine
programfiler.
I disse dager er Tekstlaboratoriet i ferd med å
avslutte et nytt samarbeid med Lingsoft. Denne gangen om en
grammatikkontroll som skal inkluderes i den neste office-pakken fra
Microsoft. - Dette er ren oppdragsforskning, innrømmer Johannessen.
Lingsoft finansierer ca. 2 årsverk i tillegg til andre kostnader knyttet
til utviklingen av programmet.
Tekstlaboratoriet har gode
erfaringer med å samarbeide med næringslivet. - Mange tror imidlertid at
næringslivet er strømlinjeformet og universitetsmiljøene det motsatte,
våre erfaringer tilsier at dette er feil, sier Johannessen. Selv om
erfaringene så langt har vært gode, ser hun klare faremomenter. - Vi
merker nedgangstidene i IT-bransjen, og bør ikke komme i en situasjon hvor
vår virksomhet er avhengig av aksjekursene. Johannessen understreker at
forskning er Tekstlaboratoriets hovedoppgave. - Vi må ikke påta oss
oppdrag vi ikke kan nyte godt av siden, sier hun. Hittil har prosjektene i
samarbeid med næringslivet i hovedsak vært aktiviteter som har direkte
tilbakevirkning på Tekstlaboratoriets egen virksomhet.
- Er
dere fornøyd med assistansen fra universitetet i tilknytning til
næringslivskontakten?
- Vi har fått god støtte og hjelp fra
instituttadministrasjonen. Seksjon for avtaler og næringslivskontakt har
hjulpet oss med gjennomgang av kontrakter, men vi savner noen å henvende
oss til med konkrete spørsmål knyttet til de kommersielle deler av
virksomheten vår, svarer Johannessen. Hun har blant annet fått
henvendelser fra bedrifter og institusjoner som ønsker å kjøpe tjenester
og produkter. - Vi har ingen kompetanse og ikke noe apparat for slik
virksomhet. Om vi ikke akkurat ler rått, så morer vi oss i alle fall litt
over alle de store ordene fra universitetets ledelse om større kontakt med
næringslivet, sier hun.
Nært samarbeid med næringslivet:
Kristin Hagen, Pia Lane og Janne B. Johannessen har utviklet en
grammatikkontroll som skal inngå i den neste office-pakken fra Microsoft.
Oljeindustriens dag: Geofysikere Vivian Hommel og Bente Flakstad
under oljeindustriens dag ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Flakstad har sin utdannelse fra Institutt for geologi ved UiO.
Relaterte artikler: Birkeland
innovasjon er blitt AS, 7. mai 2004 Får
100 000 i måneden fra UiO, 6. mai
2004 UiO
blir med i Akerselva Innovasjon, 5. mai
2004 Idéspeidarar
kan gjera forskarar til nyskaparar, 18. februar
2004 Pål
Rognved leder UiOs innovasjonsselskap, 5.
desember 2003 1,5
millioner til utprøving av forskningsresultater, 19. november 2003 Vann
Venture Cup med nyutvikla oppdrettsanlegg, 5.
juni 2003 Dæhlen
leiar styret for nyskapingsselskap, 4. juni
2003 Clemet:
Regjeringa vil etablera fleire SFF frå 2007, 13.
mai 2003 Nytt
aksjeselskap skal forvalta UiOs oppfinningar, 5.
mai 2003
|
[Siste
2 måneder]
|