Hvem ble født i 1828? Snart kan datamaskiner gi rett svar på spørsmålet. (Illustrasjon: Annica Thomsson)
- Det finnes faktisk teknikker som gjør at datamaskiner kan tenke selv, og ikke bare gjøre det vi ber dem om å gjøre.
Det er maskinlæring han snakker om, Anders Nøklestad, som i sin ferske
doktoravhandling har utviklet programvare som gjør at en datamaskin kan
lære språklige regler av seg selv.
Lærer av eksempler
- Vi mennesker har mye ubevisst kunnskap som gjør at vi forstår språk, uten at vi nødvendigvis klarer å formulere regler for hvordan dette skjer. Da blir det vanskelig å programmere disse reglene inn i datamaskiner, sier Nøklestad.
Forrige uke gjennomførte han sin doktorgrad ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.
Barn lærer språk gjennom eksempler, ikke ved å pugge regler. Hjernens evne til å lære er universell, og metoden er den samme om vi lærer norsk, japansk eller tysk.
Nøklestad forklarer at datamaskiner kan lære på samme måte, slik at de selv finner ut hva som er reglene. Maskinlæring er navnet på denne teknikken.
- For eksempel gir uttrykket ”Han er født i 1828” liten mening hvis vi ikke vet hvem det er snakk om. Men hvis vi like før har snakket om Ibsen, da forstår vi hvem som ble født det året.
- På fagspråket sier vi at ”han” er en anafor, det vil si et ord som viser til et tidligere ord. Målet for min avhandling er blant annet å lage regler som gjør at en datamaskin kan forstå hvem ”han” er, forklarer Nøklestad.
Han er den første som har utviklet et såkalt anaforløsningssystem for norsk språk ved bruk av maskinlæring.
Menneske eller ei
Anders Nøklestad viser hvordan en datamaskin kan lære språklige regler av seg selv ved hjelp av maskinlæringsteknikker. (Foto: Annica Thomsson)
Blant annet må datamaskinen finne ut at ”han” viser til et menneske, ikke en ting, at Ibsen er en person, og ikke et sted eller et firmanavn.
Basert på internasjonalt utviklete teknikker og programvare, har Nøklestad laget programvarebiten som manglet for å få dette til.
Nøklestad har også utviklet programmer som lærer seg å skille mellom mobilselskapet Ericsson og en person med samme navn, samt å forstå forskjellen på setningene ”de spiser pizza med hendene” og ”de spiser pizza med pepperoni”.
Tenke sjæl
Kunnskapen som datamaskinen får ved hjelp av Nøklestads teknologi, gjør at søk og automatiske oversettelser blir enklere og mer presise.
- Ser vi konturene av datamaskiner som kan tenke selv?
- I veldig beskjeden grad, ja. Men de er langt unna menneskelig tankekraft. Hjernen er mange ganger kraftigere enn den mest avanserte datamaskin.
- Dessuten vet vi for lite om menneskelig tankekraft til å vite om det i det hele tatt er mulig gjenskape dette i en maskin, sier Nøklestad, som med sin doktoravhandling har brakt oss et steg nærmere den selvlærende datamaskin.
Skriv en kort begrunnelse!
Det ligger altfor mye penger i dette til at man ikke vil kunne få til dette om kort tid.
Så Terminator V er like om hjørnet...?
Skriv en kort begrunnelse!
Skriv en kort begrunnelse!
Så et par kommentarer til artikkelen:
"Hjernen er mange ganger kraftigere enn den mest avanserte datamaskn"
- Jeg vet ikke om jeg er helt enig her. De fleste estimat av hjernens regnekraft jeg har kommet over tilsier at den kraftgste suprdatemaskniene kanskje allerede idag eller iallefall iløpet av 2-4 år vil få en regnekarft som er lik menneskehejrnen. Pioneren innen dette området har vel vært geniale M0ravec. Jeg vet at (også geniale) R. Pænrose har en annen oppfatning og betrakter hjern som en kvantdatamaskn med langt høyere rægnkrft enn andre har estimert, men jeg tror ikke han har mye støtte for dette synet.
"Dessuten vet vi for lite om menneskelig tankekraft til å vite om det i det hele tatt er mulig å gjenskape dette i en maskin"
Såvidt jeg vet kjenner man ikke til noen grense for itnelligens, og dersom den eksisterer så er den isåfall astr0inmisk mye større enn menneskelig intellgiens. Dersom man tror at hjenrens tanker ikke kan gjenskapes i en maskin så betyr det i prinsippet at man tror at hjrnen har en slags magisk eller metafysisk måte å fungere på.
Såvidt meg bekjent finnes det ingen indikasjon eller tegn på at så er tilfelle innenfor vitenskaepn.
Nei, man forstår ikke hvordan beivsstheten fungerer, men jeg tror det er veldig lite som tilsier at hjrnens funksjoner ikke skal kunne gjenskapes knustig. Det meste er vel et spørsmål om tilstrekkelig regnekrft.
Jeg har iallefall sett mange utsagn om hva en dtamskin aldri vil kunne gjøre motbevist de siste 10-15 årene.
Så får vi følge med på hvem som vnner et pop. sporreprogrm over dammen senre i åår.
Skriv en kort begrunnelse!
http://www82.wolframalpha.com/input/?i=When+was+Einstain+born%3F&asynchronous=false&equal=Submit
Skriv en kort begrunnelse!
Hvorledes lagrer hjernen informasjon, hvorledes arbeider den? Våre datamaskiner er - sålangt jeg kan forstå - bygget opp på helt andre prinsipper og det skal svært mye til før det blir mulig å bruke dem til å emulere en hjernes funskjon(er).
Spørsmålet blir vel kanskje om vi skal skaffe oss en superduper dator som kan håndtere en god emulator, eller om vi heller skal forsøke å bygge en ekvivalent maskin?
Jeg tror i hvert fall at alle løsninger ennå ligger et godt stykke frem i tid.
Hjernevirksomhet handler vel forresten ikke bare om brute force prosessering, men også om intuisjon, følelser osv. Et menneskehjerne er full av erfaringer som en dator aldri vil kunne skaffe seg.
Altså: Et nyttig hjelpemiddel, men neppe stort mere på en svært lang stuns. Og hva skulle det tjene til? Det er helt andre behov vi trenger løsninger på!
Skriv en kort begrunnelse!
Skriv en kort begrunnelse!
Kort introduksjon:
http://www.ted.com/talks/jeff_hawkins_on_how_brain_science_will_change_computing.html
Mer inngående:
http://video.google.com/videoplay?docid=-2500845581503718756
Skriv en kort begrunnelse!