Noam Chomsky er mest kjent for sine politiske holdninger og krasse kritikk av amerikanske folkevalgte. Litt mindre kjent for SV-studenter er hans status som den moderne lingvistikkens far. Stig Rognes (28) skriver masteroppgave i lingvistikk.

Hva handler oppgaven din om?

Jeg skriver masteroppgave i lingvistikk – altså språkvitenskap – og oppgava mi har arbeidstittelen The Syntax of Interrogatives in the Stavanger Dialect of Norwegian. Den handler altså om setningsbyggingen - syntaksen – i spørsmål i dialekten som snakkes i Stavanger. Jeg ser på spørresetninger og sammenligner ordstillingen i stavangerdialekten med ordstillingen i andre norske dialekter, og ser hvordan den varierer. Et typisk eksempel på slik variasjon er at man på stavangersk og en rekke andre dialekter kan si ”Hva du skriver om?”, mens man i oslodialekten må invertere subjektet og det finitte verbet, og si ”Hva skriver du om?”. Oppgava faller dermed inn under det som kalles komparativ syntaks, nærmere bestemt mikrokomparativ syntaks, ettersom jeg sammenligner språk (i dette tilfellet dialekter) som ligger svært tett opptil hverandre genetisk og typologisk sett. Her er det snakk om mikroskopiske grammatiske forskjeller, men det gjør det ikke nødvendigvis enklere av den grunn. Jeg skriver innenfor rammene av generativ grammatikk, en teoretisk retning innen lingvistikken som ble grunnlagt av amerikaneren Noam Chomsky, som jo kanskje er mest kjent som samfunnskritiker og politisk aktivist.

Hvorfor valgte du akkurat dette temaet?

Det henger litt sammen med at jeg ved siden av studiene jobber på Tekstlaboratoriet på Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN). Der arbeider vi blant annet med å utarbeide et norsk talesspråkskorpus, en database over norske dialekter, som en del av det store nordiske dialektsyntaksprosjektet ScanDiaSyn. Et korpus er en søkbar database med transkribert talespråk fra samtaler og intervjuer, med tilhørende lyd og videoopptak. Prosjektet har som mål å samle inn dialekter over hele Norden (bare i Norge er det hundre forskjellige målepunkter), for så å kartlegge den syntaktiske variasjonen blant disse. Dermed har jeg et fantastisk verktøy og et kolossalt datamateriale tilgjengelig allerede før jeg har begynt. Det var én av grunnene. Samtidig virket det forlokkende å knytte seg til det gode miljøet på Tekstlaboratoriet, og å skrive om noe som hører til et eksisterende prosjekt. ScanDiaSyn-prosjektet involverer for eksempel ti ulike forskergrupper rundt omkring på nordiske universiteter – da er man nærmest sikret at noen andre enn en selv er interessert i det man skriver om, samtidig som andre skriver om det man selv interesserer seg for. På den måten får man også noen å diskutere tingene med, i stedet for å være helt overlatt til seg selv, noe som kan være en fare på et så lite fag som lingvistikk. En annen grunn var at jeg ville utnytte den faglige kompetansen som finnes på instituttet. Tekstlaboratoriet og forskere fra ILN er for eksempel en del av ”Nordic Center for Excellence in Microcomparative Syntax”, og jeg syntes det virket fristende å bli en del av et levende forskningsmiljø. Samtidig er jeg selv fra Stavanger, så det er morsomt å skrive om noe man har et nært og kjært forhold til, og med morsmålskompetanse blir man jo dessuten straks ekspert på området.

Har du gjort noen spennende funn?

Jeg er bare så vidt i gang med oppgava, men jeg har funnet noe, blant annet noen interessante plasseringer av tidsadverb, som jeg tror er unike for stavangerdialekten. Man blir for øvrig veldig oppmerksom på hva man selv sier når man studerer lingvistikk. Jeg har gått og snakket og snakket i tjuefem år før jeg hørte hva jeg egentlig sa. Det er fascinerende å se hvilke utrolig komplekse regler og strukturer som finnes i språket, og som alle kan, men som de aller færreste er klar over at de mestrer uten den minste anstrengelse. Utfordringen ligger i å se sammenhenger i funnene, formalisere dem, og ideelt sett knytte dem opp til en såkalt parameter. I generativ grammatikk opererer man nemlig med at mennesket har en medfødt universalgrammatikk, som består av såkalte prinsipper og parametre. Forenklet kan man si at prinsippene er faste og felles for alle språk, mens parametrene, som ofte sammenlignes med brytere som kan settes i forskjellige stillinger, er det som gir utslag i syntaktisk variasjon og gjør at språk er forskjellige.

Hvilken metode bruker du i innhentingen av data?

Jeg bruker en rekke forskjellige metoder. Foruten det nevnte talespråkskorpus, som består av spontantale fra intervjuer og samtaler, benytter jeg meg også av skriftspråkskorpus, spørreskjema, web-søk og introspeksjon.

Hvordan fungerer samspillet med veilederen din?

Så langt fungerer det aldeles utmerket. Veilederen min er professor Janne Bondi Johannessen, og jeg er dermed i den situasjonen at hun også er sjefen min på Tekstlaboratoriet, som hun er leder for. Sånn sett synes jeg at jeg er heldig, som får tilbringe mer tid og bli bedre kjent med veilederen enn kanskje andre studenter får. I jobbsammenheng har vi for eksempel vært på tur sammen for å samle inn dialektmateriale. Hun er full av forslag og minst like ivrig som meg selv. Det er givende å ha en oppriktig engasjert veileder, som samtidig holder stramt i tøylene og er i stand til å gi en et spark bak hvis det trengs.

Hva har du lyst til å jobbe med etter du har levert masteroppgaven din?

Ja det er jo million-dollar-spørsmålet. Jeg kunne godt tenke meg å jobbe med forskning, og da er PhD en naturlig vei å gå. Men jeg er antakelig i bedre stand til å svare på det når jeg har levert. Spør meg i november!