Gjest i dette nummer er Cathrine Fabricius Hansen, professor i tysk språk, ILOS, og leder av Tekstlaboratoriets styringsgruppe. Cathrine er en av UiOs meget sterke forskere. Hun var invitert foreleser på den store 11. Sinn und Bedeutung-konferansen i 2006 i Barcelona, og har mottatt flere forskningspriser.
Vi snakker med Cathrine mens hun er i København i forbindelse med julen. Hun ligger i influensa, men stiller sporty, om enn litt hostende og harkende, opp til telefonintervju.
Du er dansk. Kan du fortelle leserne hvordan du havnet i Norge, og ved UiO?
– Da jeg var stipendiat i København, hadde min mann forskningsopphold ved Nordisk Institutt for Sjørett i Oslo, og jeg fulgte med. Vi likte oss så godt med de gode mulighetene for friluftsliv at vi begge søkte stillinger ved UiO. Og nå har vi også fått oss hytte på fjellet!
Jeg vil legge til at UiO har vært et heldig sted å være for meg fra et lingvistisk synspunkt. Jeg har lært ting jeg ellers ikke ville lært.
Har du selv brukt korpus i din egen forskning?
– Ja. Jeg har særlig brukt OMC (Oslo Multilingual Corpus), som er videreutviklet fra det engelsk-norske oversettelseskorpuset ENPC, som ble initiert av professor Stig Johansson. Jeg ser et veldig stort potensial i det nye søkegrensesnittet som er utviklet ved Tekstlaboratoriet [Glossa, se egen artikkel]. Det tillater en å søke på en mengde ulike måter.
Kan du fortelle leserne om et forskningsresultat du har fått vha korpus?
– Noe som er virkelig vellykket, er å søke på frekvente ord. Jeg har vært interessert i konnektiver i tysk, norsk og engelsk, f.eks. wieder, igjen, again, og dabei, derved. Når man går inn og ser på oversettelser begge veier, så oppdager man faktisk ganske markerte forskjeller i den type ord. De har mye større hyppighet i tysk. Da blir man oppmerksom på kompensasjonsmuligheter, og hvilke andre virkemidler som settes inn. Det er en markert tendens til at man uttrykker seg mer presist eller eksplisitt på tysk, innenfor bestemte dimensjoner. Hvis man f.eks. i norsk unnlater å bruke en konnektiv der man bruker den i tysk, blir den norske setningen mindre eksplisitt enn den tyske. Mer overlates til leseren når det gjelder å hente alle implikasjoner ut av teksten.
Sådan har jeg mest brukt korpus selv: til å observere hvordan enkelte ord og uttrykk brukes, som en brekkstang til å undersøke mer fundamentale forskjeller mellom språkene. Men selvsagt kan man også bruke det til regulære oversettelsesundersøkelser, selv om ikke dette har vært min hovedinteresse.
Hva ønsker du for Tekstlaboratoriet videre?
– Det er viktig at Tekstlaboratoriet fortsatt blir tilgjengelig for resten av fakultetets forskere, at det får ressurser og stabilitet.
Janne Bondi Johannessen
Til bulletin-forside
