Nyno er et unikt program. Det er laget på landsbygda i Norge (Bø i Telemark), og oversetter bokmålstekster til nynorsk. Vi har anmeldt Nyno to ganger før, og begge gangene har det ført til forbedringer i forhold til tidligere utgaver. Nå tar vi for oss Nyno versjon 3.13. Ved første øyekast ser programmet nå ut til å være svært bra, men det er nok en litt forhastet konklusjon. La oss likevel vise at programmet tross alt kan virke svært bra over lengre sekvenser av enkel tekst. Det første eksemplet er fra Amatøren av Lars Saabye Christensen ser (i denne artikkelen vil vi konsekvent vise bokmål i (a)-eksemplet og Nynos oversettelse i (b)-eksemplet):
(1a) Original tekst:
"Hvis du hadde stått på toppen av Kirkeveien cirka klokken fem om morgenen en eller annen gang i begynnelsen av februar, ville du sett en fyr komme gående oppover mot deg. Den fyren var meg. Jeg aner ikke hva du gjør ute så tidlig når det er dritkaldt og nesten blåser orkan og sannsynligvis ville du også lurt på hva den fyren hadde der å gjøre i det været midt på natta. Jeg kan tenke meg at du var ute og luftet en eller annen idiotisk hund og kanskje trodde du at jeg var ute i samme ærend og ble glad og lykkelig for at lille Fido skulle få en lekekamerat. Men snart så du at jeg ikke hadde noen hund i bånd og din lille Fido var allerede forsvunnet i snøstormen og du stod der alene og fortapt og lurte på hvem jeg var og hva faen jeg ville. Så tenkte du kanskje at jeg kunne være farlig, at jeg kanskje var en hensynsløs ransmann som var ute på turne. Vettskremt ville du plystre på Fido og løpe hjemover mens den tåpelige hunden din rykker og biter i lenken og du gir den et spark så den tumler inn i en snøfonn og tror det er lek og biter deg lykkelig i leggen."
(1b) Nyno-oversatt
tekst:
"Dersom du
hadde stått på toppen av Kirkeveien cirka klokka fem om morgonen ein eller
annan gong i <ALT:begynnelsen> av februar, ville du sett ein fyr komme
gåande oppover mot deg. Den fyren var meg. Eg aner ikkje kva du gjer ute så
tidleg når det er dritkaldt og nesten blæs orkan og sannsynlegvis ville du også
lurt på kva den fyren hadde der å gjere i <ALT:det været> midt på natta.
Eg kan tenkje meg at du var ute og lufta ein eller annan idiotisk hund og
kanskje trudde du at eg var ute i same ærend og blei glad og lykkeleg for at
vesle Fido skulle få ein leikekamerat.
Men snart såg du at
eg ikkje hadde <ALT:noen> hund i band og din vesle Fido var allereie
forsvunne i snøstormen og du stod der aleine og fortapt og lurte på kven eg var
og kva faen eg ville. så tenkte du kanskje at eg kunne vere farleg, at eg
kanskje var ein <ALT:hensynsløs> ransmann som var ute på turne.
Vettskremd ville du plystre på Fido og springe heimover mens den tåpelege
hunden <HOM:din rykker> og <HOM:biter> i lekkja og du gir den eit
spark såg den tumlar inn i ei snøfonn og trur det er leik og bit deg lykkeleg i
leggen."
Selv om helhetsinntrykket er bra, er det noen pussigheter. For det første har vi bedt om en helautomatisk oversettelse (alternativt kunne vi sittet i en lengre dialog med programmet og godkjent de enkelte setningene, foretatt utallige valg fra utallige språkvarianter osv.). Da er det merkelig at vi likevel får opp enkeltord (merket med koder) som vi må inn i en dialog med Nyno-programmet med for å få en orden på. For hvert av ordene med en kode, må vi gjennom en manuell valgrunde, hvor vi kan velge mellom noen alternativer (som merkelig nok er delt i to typer: alternativ (ALT) og homonymer (HOM). Her er noen av valgmulighetene vi får:
(2)
Bokmålsord Nyno-forslag
begynnelsen byrjinga, begynninga, starten
noen nokon, noka, noko, somme
hensynløs omsynslaus, hard, brutal
din rykker rykkjer din (sic!), rykkene dine (sic!)
det været det været, den veren (sic!)
Problemer med ord i kontekst
På ordplanet er Nyno bra. Det er nesten ingen grenser for hvor mange synonymer som foreslås istedenfor de bokmålske fyordene. Men en oversetter kan ikke bare gjøre en jobb på ordnivå. Ord forekommer i kontekst, og ofte må større bolker oversettes. Fra bokmål til nynorsk er en hovedoppgave selvsagt å unngå s-genitiv og s-passiv, som ikke er akseptabel nynorsk. Nyno har flere måter å løse genitivsproblemet på (fordelingen av store og små bokstaver er ikke gjort greie for):
(3a) NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER
(3b) DEI offentlege UTGREIINGANE til Noreg
(4a) SEKSJON STATENS TRYKNING
(4b) SEKSJON STATEN SIN TRYKNING
Men av og til går det galt. I denne oversettelsen av en NOU-rapport er oversettelsen blitt meningsløs, antagelig fordi bokmålsverbet si er tolket som et eiendomspronomen:
(5a) Original NOU-rapport:
Revisjon
av tariffavtaler er partenes ansvar, - det vil i statssektoren si
arbeidstakernes forhandlingsberettigede organisasjoner og de respektive
arbeidsgivermotparter i staten.
(5b) Nyno-oversettelse:
Revisjon av
tariffavtalar er <HOM:ansvar> til partane, - det vil i statssektoren
forhandlingsberettigede til arbeidstakarane sine organisasjonar og dei
respektive arbeidsgivarmotpartar i staten.
Det er også et problem for Nyno at det tydeligvis ikke klarer å se hvilke ord som hører sammen i samme frase, og som derfor oversetter pronomener og artikler nærmest vilkårlig:
(6a) Original NOU-rapport:
Når det
iverksettes arbeidskamp, er det partene i den enkelte tvist som har ansvaret
for de konsekvenser arbeidskamp påfører tredjemann.
(6b) Nyno-oversettelse:
Når den
iverksettes arbeidskampen, er dei partane i den enkelte tvist som
har ansvaret for dei konsekvensane arbeidskamp påfører tredjemann.
Det er ikke så lett å forstå hva
Nyno-programmet gjør. Hvordan har det for eksempel plutselig kommet et
eiendomspronomen i andre konjunkt i oversettelsen nedenfor?
(7a) Original NOU-rapport:
Embetsmenn
har ikke streikerett, noe som blant annet er begrunnet med at embetsmenn ikke
kan si opp sine stillinger, og at det ikke gjelder noen oppsigelsesfrist for
dem.
(7b) Nyno-oversettelse:
Embetsmenn har ikkje
streikerett, noko som blant anna er <ALT:begrunnet> med at embetsmenn
ikkje kan seie opp stillingane, og sine at det ikkje gjeld
<ALT:noen> oppseiingsfrist for dei.
Særskrevne sammensetninger
Et nytt trekk ved Nyno er at
programmer ønsker å behandle sammensatte ord som feilaktig skrives separat
(særskriving). Mange mener jo at dette er et tiltagende problem i norsk (uten
at det såvidt vi vet er gjort noen undersøkelse som underbygger dette). Det er
modig gjort av produsentene å utstyre Nyno med denne muligheten, selv om det er
lagt inn alle mulige forbehold, med advarsler der programmet mener det er grunn
til å være i tvil. La oss først se et eksempel på at programmet gjør rett, og
korrigerer etter en dialog med brukeren:
(8a) Vi har ein digital fabrikk og eit digitalt brød
(8b) Vi har ein digitalfabrikk og eit digitalt brød
Men programmet gir bare mulighet til dialog der programmet er i tvil. Er det ikke i tvil, kommer det heller ikke noen mulighet for dialog, noe som ikke alltid er lite heldig:
(9a) I dag spiser en jente brød
(9b) I dag et eit jentebrød
I våre tidligere anmeldelser har vi påpekt en del problemer som Nyno har hatt når det gjelder kongruens, og særlig der flere ledd skal kongruere med hverandre, slik tilfellet er når det gjelder subjekts- og objektspredikativer. (Nynorsk har jo som kjent kongruensbøying i setninger som Kråkene flaug skremde [ikke: skremt] bort, eller Han kaller dei verdskjende [ikke: verdskjent].) Her er programmet noe bedre enn før, selv om litt komplekse ordstillinger fremdeles utgjør et problem. Vi velger å ikke si noe mer om slike oversettelser her, men vil heller oppfordre leserne selv til å prøve seg litt. Det er full anledning til å komme til Tekstlaboratoriet og sette seg ned ved en maskin.
Konklusjonen når det gjelder programmet, er som før: Programmet er et godt hjelpemiddel, men man bør likevel være en nokså kyndig nynorskbruker for å kunne bruke det med et heldig resultat.
Janne
Bondi Johannessen