Gjester i dette nummer


Anne Marie Bøhn

Navn:         Anne Marie Bøhn
Stilling:     Student
Sivil status: Ugift 
Hobby:        Friluftsliv

Enid Jeanette Nordmo

Navn:          Enid Jeanette Nordmo
Stilling:      Student
Sivil status:  Samboende
Hobby:         Friluftsliv


I dette nummeret av bulletinen har vi ikke mindre enn to gjester: Anne Marie Bøhn og Enid Jeanette Nordmo er hovedfagsstudenter ved Klassisk og romansk institutt. Begge skriver hovedfagsoppgaver innen fransk moderne språk, og har i den forbindelse hatt god nytte av elektroniske hjelpemidler, nærmere bestemt databaseprogrammet Filemaker pro (for pc). De har solid bakgrunn i språkfag ved landets universiteteter. Anne Marie har forut for franskstudiene studert engelsk og nordisk, mens Enid har studert lingvistikk i tillegg til engelsk. Vi møttes til en prat på Frederikke.

- Hvorfor valgte dere å gå videre med fransken?

- Det skyldes for det meste interessen for faget, i tillegg til at vi begge har kortere og lengre opphold i fransktalende land bak oss, svarer de. Anne Marie har slektninger i Neuchâtel i den franskspråklige delen av Sveits, der hun bodde i fire måneder høsten 1993, mens hun gikk på en skole for utlendinger. Enid var 3 måneder i Amboise i 1990, hvor hun gikk på språkskole, dessuten hadde hun et lengre opphold på to og et halvt år fra 1992 i Paris, der hun jobbet som au pair og gikk på reiselivsskole.

- Hva skriver dere hovedoppgave om, er det et samarbeidsprosjekt?

- Nei, vi skriver vidt forskjellige oppgaver, men samarbeidet og hjalp hverandre i forbindelse med det tekniske arbeidet med data. Vi deltok på et kurs som ble gitt på Tekstlaben i fjor vår, og lærte å bruke databaseprogrammet Filemaker. Det har vært veldig nyttig og lettet analysen av dataene, og gjort det vesentlig lettere å finne sammenhenger i materialet.

- Hva skriver dere så om?

Enid forteller: - Jeg ser på en tendens til generell foranstilling av adjektiver i fransk journalistisk prosa i forhold til annen type prosa. Vanligvis står adjektivet etter det substantivet det modifiserer i fransk, men det finnes unntak. Dette fenomenet er rikt beskrevet i den grammatiske litteraturen for fransk; i grammatikkundervisningen lærer man (som regel) at de såkalte elementære adjektivene skal være foranstilt. Dette er adjektiver som beskriver generelle kvaliteter og er hyppig brukt, f eks stygg, fin, pen, snill, stor og liten. Adjektiver som modifiserer substantiver de står i et slags "naturlig" forhold til, kan også foranstilles - de fremhever da en iboende egenskap ved substantivet. Dette kalles épithète de nature i fransk grammatikk, eksempler er la verte prairie 'den grønne enga' og une amère déception 'en bitter skuffelse'. Tradisjonelt skal alle andre adjektiver uten noen av disse kvalitetene være etterstilt, men i denne gruppen finner man altså variasjon i større eller mindre grad; adjektiver kan foranstilles i analogi med de elementære.

Tendensen til å foranstille har mange forklaringer i litteraturen, en av de vanligste er at det skjer ved adjektiver med overført eller subjektiv betydning. Dette ser man kanskje av noen av eksemplene fra mitt korpus: une trouble splendeur 'en forvirrende, uklar herlighet' og le tiède enchantement 'en likeglad henrykkelse'.

Jeg jobber utifra hypotesen at det er større variasjon i hvilke typer adjektiver som opptrer foranstilt i journalistiske tekster i dag enn hva tilfellet var tidligere, mao at man finner flere adjektiver av generell art foranstilt i dag enn før. Dette undersøker jeg ved å se på en utgave av tidsskriftet Le nouvel Observateur fra 1967, som jeg så sammenligner med en utgave av samme tidsskrift fra 1997. I disse har jeg funnet i alt 1422 eksempler på foranstilling.

I databasen har jeg klassifisert hver enkelt forekomst etter en rekke kriterier, grovinndelt i syntaktiske og semantiske karakteristika, samt etter hva slags teksttype eksemplet forekommer i, det være seg kronikk, intervju, artikkel, reportasje, reklametekst og flere andre. Dermed kan jeg også se på tendenser i forskjellige journalistiske teksttyper relativt til hverandre.

Jeg vil også sammenligne resultatene med, og se på holdbarheten av, analysen i en artikkel som omhandler det samme fenomenet i tidsperioden 1928 til 1968. Der var konklusjonen at det faktisk var en motsatt tendens, nemlig at det, ihvertfall statistisk sett, var færre tilfeller av foranstilling i 1968 enn i 1928. Jeg har ikke sett på etterstilte adjektiver i det hele tatt, men fokuserer på variasjonen blant de foranstilte. Og det ser altså ut til at det er en høyere frekvens av og større variasjon blant foranstilte adjektiver i nyere journalistiske tekster enn i de eldre.

Anne Marie ser på et ganske annet fenomen:

- Jeg tar for meg at-setninger og infinitiver i relasjon til en bestemt type verb i fransk, og sammenligner dette med forholdene i norsk. Disse verbene kaller jeg menings-, ytrings- og viljesverb, og jeg ser på hvordan disse influerer valg av at-setning kontra infinitiv. Typiske verb av denne typen er tro, tenke, si, mene, ville, foretrekke osv. Det er en viss forskjell mellom norsk og fransk om setningen som følger etter disse verbene er finitt - en at-, eller i fransk, que-setning - eller infinitt, en infinitivskonstrukjson.

Etter viljesverbene (foretrekke, ville) er det en klar asymmetri mellom valg av setningtype. Dette gjelder for både norsk og fransk; er subjektet det samme i overordnet og underordnet setning, får vi alltid infinitivskonstruksjon, som ved setningsparene Je veux venir / Je préfère rester à la maison vs Jeg vil komme / Jeg foretrekker å bli hjemme. Hvis det derimot ikke er identitet mellom subjekt i overordnet og underordnet setning, kan man kun ha finitt at- eller que-setning.

Etter menings- og ytringsverbene (si, mene, tro) er situasjonen en litt annen i de tilfellene subjektene i over- og underordnet setning er identisk. Her ser norsk ut til å foretrekke at-setning, mens valget er friere i fransk, f eks Je crois l'avoir vu / Je crois que je l'ai vu vs Jeg tror å ha sett ham / Jeg tror at jeg så ham, der den norske setningen med infinitivskonstruksjon blir ugrammatisk. Dette gjelder ikke absolutt; det finnes også norske menings- og ytringsverb som aksepterer infinitivskonstruksjon her: Jeg mener å ha sett ham. Ellers er situasjonen den samme som for ytringsverbene. Hvis det ikke er identitet mellom subjektet i setningene, kan man - både i norsk og fransk - kun ha at-setning.

Hypotesen er at fransk oftere har infinitivskonstruksjoner etter menings- og ytringsverb, mens norsk foretrekker at-setning, og en del av oppgaven går ut på å forklare denne kontrasten mellom språkene. Den andre delen av oppgaven vil bestå av en mer inngående analyse av de franske mønstrene. Jeg jobber utifra forskjellige franske grammatikkers beskrivelse av dette fenomenet, men det ser ut til å være lite beskrevet.

Datagrunnlaget består av et utdrag på ca 40 sider fra tre originalromaner etter 1950 i hvert språk, samt deres respektive oversettelser i det andre språket. Dette gir til sammen tolv tekster, så det er ganske mange sider tekst. Jeg har funnet 1260 eksempler, ca. 630 i hvert språk, og sammenligner disse etter semantiske og syntaktiske kriterier. I alt har jeg åtte poster i databasen for hver enkelt forekomst, bl a verbtype, hva slags subjekt i overordnet og underordnet setning og type av setning.

- Hvordan plukket dere ut tekster, og var de vanskelig å finne i elektronisk form?

Her fikk undertegnedes forhåpninger om positivt svar på Tekstlabens fantastiske ressurser en liten knekk. Et problem de begge har hatt, er nemlig tilgangen på elektroniske tekster av den typen de ønsket: - Vi fant ikke noe materiale av den typen vi trengte til oppgavene i elektronisk versjon. Dette førte til at vi måtte lese gjennom materialet og plukke ut eksempler for hånd, for så å skrive det inn i databasen manuelt, og etterpå karakterisere hver enkelt forekomst i henhold til de parameterne vi hadde satt opp på forhånd. - Jeg var i tillegg avhengig av at de romanene jeg plukket ut, forelå på begge språk, noe som gjorde utvelgelsen enda litt mer komplisert, sier Anne Marie. Og Enid hadde egentlig ingen forhåpninger om å finne noen elektronisk utgave av Le nouvel Observateur fra 1967 uansett: - Det var jo litt dårligere stilt med internett og datateknologi på de tider...

- Har det vært noen problemer med bruken av programmet?

- Jeg hadde et lite problem når jeg søkte etter en bestemt verdi på en post i min base, forteller Enid, men dette var ikke alvorlig, det førte bare til at jeg fikk noen flere tilslag enn jeg var ute etter, og dette var enkelt å luke ut. - Jeg har egentlig ikke hatt tekniske problemer i det hele tatt, sier Anne Marie, programmet er enkelt å bruke, og har stort sett oppført seg pent. Det eneste problemet var at vi hadde problemer med å få installert Filemaker på maskinene på vårt institutt, men dette løste seg ved at vi fikk sitte på Tekstlaben og arbeide.

- Hvordan er forholdet til datateknologi mer generelt?

- Vel, vi er ikke akkurat datafreaker, det går i grunnen mest på nytteverdien. Det er veldig greit å benytte datateknologi til å lette ellers veldig tidkrevende oppgaver. Så lenge det fungerer, vel å merke. Forholdet til teknologien reflekteres vel egentlig også i hovedoppgavene våre, det datatekniske har kun verktøystatus.

- Hvordan kom dere på å bruke database?

- Vi ble gjort oppmerksom på Tekstlaben og dens ressurser av våre respektive veiledere, Marianne Hobæk Haff og Turid Henriksen, sier Anne Marie og Enid. Det hadde i grunnen vært helt i orden med litt mer informasjon om Tekstlaben, mener de, det er veldig mange studenter som ikke vet om at den eksisterer i det hele tatt.

- Til slutt det uunngåelige spørsmålet de fleste studenter helst ikke vil bli stilt: Hvordan ser fremtiden ut?

- Det vet man jo aldri, sier Anne Marie, men jeg vil helst kunne bruke franskkunnskapene til noe; jeg kunne ha tenkt meg å bli lærer. - Jeg er heller ikke helt sikker, sier Enid, kanskje noe innen reiselivsnæringen?

Vi takker for praten, og ønsker lykke til med skrivingen!

Tekst: Arne Martinus Lindstad
Foto:  Automaten utenfor Akademika

[Neste | Innhold | Tekstlab]


16. desember 1998, AN, <anders.noklestad@ilf.uio.no>