For to og et halvt år siden kjøpte Tekstlaboratoriet inn et program med historisk betydning - nemlig det aller første kommersielle oversettelsesprogram fra bokmål til nynorsk - Nyno for Windows. Vi bragte den gangen en anmeldelse av programmet, hvor vi viste en del styrker og svakheter. Vi har nå mottatt demoutgaven av en ny versjon, Nyno 3.02. Her skal vi gjennomgå en del av de endringene som er gjort, og samtidig minne om at programmet er tilgjengelig for alle på fakultetet, og kan installeres på PC med Windows.
Det som fra vårt synspunkt er mest interessant, er i hvilken grad programmet er forbedret oversettelsesteknisk - altså språklig. Takler det nå setningstyper som det ikke klarte i forrige versjon? La oss se på de samme typene som sist. (I alle eksemplene nedenfor er (a)-setningen bokmålssetningen, mens (b)-setningen er Nynos nynorskforslag.)
(1) a. Dette fellesskapet på skolen kan man beskrive som solen min.
Dette eksemplet inneholder en rekke utfordringer som både forrige og nåværende versjon takler fint. For det første har ordet fellesskap intetkjønn på bokmål, og hankjønn på nynorsk. Determinativen dette skal kongruere i genus med substantivet, det betyr at dette må endres til denne pga substantivets endrede genus. For det andre har vi i bokmål brukt et ord med tysk prefiks, beskrive, og det er ikke god tone i nynorsk. For det tredje har vi brukt ordet man, som heller ikke skal brukes i nynorsk. For det fjerde har vi tatt med atter et substantiv med ulikt genus i bokmål og nynorsk, nemlig sol, som kan være hankjønn på bokmål og hunkjønn på nynorsk. Vi har tatt med et etterstilt possessivpronomen, og slike skal alltid kongruere. Her får vi altså et tilsvarende problem som med den foranstilte determinativen dette.
Når vi ber Nyno om å oversette setningen i (1a), blir vi først bedt om interaktivt å bestemme hvilket verb som skal velges istedenfor "fyordet" beskrive. Her kunne vi i forrige versjon velge mellom skildre, teikne, framstille, karakterisere og nemne. I Nyno 3.02 er skildre av en eller annen grunn erstattet av beskrive, som ikke fantes som mulighet sist. Etter at vi har valgt, blir resultatet som i (1b).
(1) b. Denne fellesskapen på skolen kan ein framstille som sola mi.
Vi må vel si at resultatet ville tilfredsstilt selv den strengeste norsklærer. Valg av genus og av ord gikk greit, og kongruens mellom determinativ/possessivpronomen og hovedledd likeså.
I setning (2a) er det to nye problemer. Det første er særdeles interessant fordi det så tydelig illlustrerer at man ved oversettelse fra bokmål til nynorsk ikke bare kan plukke ut ord fra ordboka. De to ordene lærer i bokmålsteksten er jo henholdsvis substantiv og verb, og må, i motsetning til på bokmål, få forskjellig form. Det andre problemet er ordet like, som kan være både adjektiv, verb og adverb, og som igjen trenger ulik form på nynorsk avhengig av ordklasse. Resultatet er gitt i (2b):
(2) a. En lærer lærer bort like mye som elevene kan. b. Ein lærar lærer bort like/lika/like mykje som elevane kan.
Det første problemet har Nyno løst helt tilfredsstillende. Den første forekomsten av lærer er analysert som substantiv, og har dermed fått formen lærar, den andre er analysert som verb i presens, lærer. Det andre problemet har ikke Nyno løst. Det har ikke klart å velge mellom ulike analyser av like, og har rett og slett presentert alle løsingene.
I eksempel (3a) ser vi på ordet hvor. På nynorsk finnes det tre oversettelser av hvor, avhengig av om det er et spørreord for geografisk sted (kvar), et spørreord for grad (kor), eller et relativord (der).
(3) a. Hvor bor du? Det er byen hvor jeg er best kjent. Hvor stor er du? b. Kvar bur/bor du? Det er byen der eg er best kjend. Der/Kor/Kvar stor er du?
Som vi ser i (3b) har Nyno klart oversettelse til det geografiske spørreordet og relativkonjunksjonen, men gradsspørreordet har det ikke klart å gjenkjenne, hverken i forrige eller nåværende versjon. Merkelig nok klarte forrige versjon å finne verbet bur, mens Nyno 3.02 ikke klarer å avgjøre om bor skal oversettes med bur eller substantivet bor.
Samsvarsbøying i frie predikativer er et annet problem enn samsvarsbøyingen vi så på tidligere. Her står ikke ordet som skal samsvarsbøyes, rett ved siden av ordet det skal bøyes med (stjerne markerer ugrammatisk resultat):
(4) a. Kråkene fløy skremt bort. b. Kråkene flaug skremde bort. (5) a. Skremt fløy kråkene bort. b. *Skremt flaug/fløy kråkene bort. (6) a. Bort fløy kråkene skremt. b. Bort flaug/fløy kråkene skremde.
Begge Nyno-versjoner takler den frie predikativen når ordstillingen gir subjektet foran predikativen, (4b) og (6b). Men når ordstillingen endres slik at predikativen står foran subjektet, (5b), må Nyno melde pass, også i den nye versjonen. Forunderlig nok klarer ikke det nye Nyno alltid å skille mellom verbet flaug og substantivet fløy. I forrige versjon fulgte vanlige subjektspredikativer mønsteret for frie predikativer - med samsvarsbøying når subjektet var foranstilt. I den nye versjonen er det nå bare samsvarsbøying når subjektet står direkte foran predikativen, som i (9b):
(7) a. Barna ble funnet ved godt mot. b. *Barna blei funnet ved godt mot. (8) a. Funnet ved godt mot ble barna. b. Funne/*Funnet ved godt mot blei barna. (9) a. Ved godt mot ble barna funnet. b. Ved godt mot blei barna funne.
Når (7b) altså ikke har samsvarsbøying, er dette faktisk en forringelse i forhold til forrige versjon. Mens det gamle Nyno ganske enkelt valgte feil form i (8b), lar Nyno nå valget stå åpent mellom funne (riktig) og funnet (substantiv!).
Objektspredikativer var mindre vellykket i det gamle Nyno, men er nå forbedret, hvis vi skal tolke den tydelig gale formen som et forsøk på flertallsbøying:
(10) a. Han kaller dem verdenskjent. b. Han kallar dei verdskjena (sic!) (burde vært verdskjende) (11) a. Verdenskjent kaller han dem. b. Verdskjena kallar han dei.
Nyno greier fremdeles predikativkongruens (når ordstillingen er den vanlige subjekt-predikativ) bra, selv fra overledd og inn i en relativsetning:
(12) a. Kvinnen så to måner som var tatt rett ut av boken.
b. Kvinna så/såg/så/så to månar som var tekne rett ut av boka.
Litt forunderlig er det kanskje at den nye versjonen ikke klarer å velge mellom så som konjunksjon, verb, adverb og verb.
Det er klart at samsvarsbøyingen ved predikativer krever en omfattende syntaktisk analyse. Nyno bruker helt klart enklere metoder. Men programmet klarer fremdeles ikke samsvarsbøying ved koordinering, som ikke krever stort. To entallsfraser burde gi flertallsbøying. Isteden får vi entallsbøying, med en merkelig (og ny) feilskriving av partisippet:
(13) a. En gutt og en jente var stukket av vepsen. b. *Ein gut og ei jente var stuken (sic!) av vepsen (Burde vært stukne.)
Passiv er forholdsvis godt behandlet i Nyno, men (16) viser nå som før at når ordstillingen ikke er subjekt-verb, blir oversettelsen gal.
(14) a. De to kuene skal ha blitt slått helseløse. b. Dei to kyrne skal ha blitt slått helselause. (15) a. Kuene melkes tomme. b. Kyrne blir mjølka tomme. (16) a. Tomme melkes kyrne. b. *Tomme blir mjølka kyrne.
Nyno følger regelen om morfologisk passiv i nynorsk: Slik passiv er tillatt hvis den forekommer i forbindelse med et modalt hjelpeverb, og ellers ikke. I motsetning til i (15) ovenfor blir den morfologiske passiven beholdt i (17), og det er fint:
(17) a. Kyrne skal melkes. b. Kyrne skal mjølkast.
Men atter en gang er det slik at når ordstillingen endres, blir resultatet som galest. I forrige versjon ble passivverbet ganske enkelt erstattet av sekvensen hjelpeverb pluss partisipp, som i (18b). Den nye versjonen klarer ikke å gjenkjenne passivverbet overhodet når det står først i setningen, (18c).
(18) a. Melkes skal de. b. *Blir Mjølka (sic!) skal dei. c. *<UKJENT: Melkes> skal dei.
En forbedring er gjort i setninger som innledes av en preposisjonsfrase. I forrige versjon så vi oversettelsen (19b), mens Nyno 3.02 nå leverer (19c), som er helt fin.
(19) a. Om vinteren selges nok kuene. b. *Om vinteren blir seld nok kyrne. c. Om vinteren blir nok kyrne selde.
Genitiv med s-form er jo ikke god tone i nynorsk. Nyno tilbyr i prinsippet tre alternativer, nemlig garpegenitiv (med sin), omskriving med preposisjon, og sammensetning. Dette er et imponerende tilbud, og det er ikke dårlig, når man ser hvilke rokkeringer i ordstillingen som må gjøres og hvilken samsvarsbøying som må foretas for å få riktig resultat. Et eksempel er:
(20) a. lærerens område b. læreren sitt område c. området til læreren d. lærerområdet
I det gamle Nyno var det dessverre en god del feil ved de nylagede sammensetningene, noe vi påpekte. Et par eksempler:
(21) a. den lærerens område b. *den lærarsområdet (22) a. den vognas hjul b. *den vognehjulet
Det nye Nyno gir isteden en advarsel med fareskilt når man velger sammensetningsalternativet: "Du har kryssa av for samanskriving av ord. Reglane for slik samanskriving er ikkje eintydige. Ver merksam på moglege feil." Dessverre virker ikke lenger sammensetningsalternativet, ihvertfall ikke i demoversjonen vi har testet her.
I forrige anmeldelse kritiserte vi den innebygde ordlista til Nyno, som virket nokså begrenset, og ikke engang hadde ord som kurvstol, slukke og syd. Nyno 3.02 ser ut til å være noe, men ikke mye, forbedret. Resultatet denne gangen var: korgstol, slukke: ukjent, og sydd (sic!).
Konklusjonen etter å ha gjennomgått Nyno 3.02 er at den ikke er vesentlig forbedret rent språklig. Det ville tydelig krevet en type språklig analyse som ikke passer inn i programmet slik det er laget. Men den nye versjonen er nok mer brukervennlig, med penere dialogbokser og flere valgmuligheter. Hovedkonklusjonen får bli som før: Man må være klar over at resultatet bør korrekturleses av en nynorskkyndig person.
Janne Bondi Johannessen