GREI:

GRammatikkspill for Elever på Internett – bokmål og nynorsk

 

Prosjektsøknad til: Læringssenteret, august 2002

Fra: Universitetet i Oslo, Tekstlaboratoriet, ILF, P.b. 1102 Blindern, 0317 Oslo

Hjemmeside: http://www.hf.uio.no/tekstlab/

 

1. Mål

 

Målet med prosjektet er å utvikle grammatikkopplæring og grammatikktrening for norsk (bokmål og nynorsk) på nye og morsomme måter via Internett. I praksis vil det si spill av forskjellige typer, både action-pregede og brettspill-pregede, i tillegg blir det muligheter for å analysere setninger på visuelle måter, særlig som analysetrær. Alt foregår selvsagt interaktivt mellom eleven og maskinen. På denne måten kan man tilby mer mangfoldig og variert undervisning, noe som sikkert vil gjøre grammatikk morsommere for elevene og fremme nytenkning rundt faget i skolen.

 

Grammatikkspillene skal kunne benyttes på alle nivåer fra mellomtrinnet (5.klasse) og helt ut igjennom den videregående skole. De kan med hell brukes i morsmålsundervisning, hovedmål og sidemål, og ikke minst i undervisning i norsk for fremmedspråklige elever. De samme spillene og analysemulighetene kan brukes for alle, men på forskjellige ferdighetsnivåer. Bruken blir gratis.

 

Spillene er opprinnelig utviklet av Syddansk Universitet, i deres VISL-prosjekt (Visual Interactive Syntax Learning, se referanse bak). Det prosjektet den herværende søknaden gjelder, vil knyttes opp mot det danske prosjektet, og vil slik gi et vell av muligheter for å benytte de samme spillene også på andre små og store språk, som dansk, engelsk, tysk, latin, spansk, portugisisk osv. For fremmedspråklige elever kan det være lærerikt å analysere akkurat sitt språk på samme måte som norsk.

 

 

2. Hvorfor grammatikk?

 

2. 1 Grammatikk på Internett

Grammatikkundervisning blir (urettmessig) betraktet som kjedelig og til og med unyttig av svært mange elever. Det er en utfordring å endre denne holdningen. Datamaskinen gir muligheten til en interaksjon mellom eleven og grammatikkprogrammet der en vanlig lærebok kommer til kort, fordi eleven får umiddelbar tilbakemelding.

 

Grammatikk egner seg spesielt godt til slik bruk fordi det er mulig å formulere en fasit for hva som er rett og galt, slik at programmet kan gi presise tilbakemeldinger. Spillene og analyseprogrammene som vi vil utvikle og tilpasse, er ikke bare interaktive i den forstand at de gir en enkel respons. I tillegg gir de elevene muligheten til å leke seg til kunnskapen, fordi spillene er laget over samme lest som klassiske dataspill som Tetris og Packman.

 

At spillene vil bli tilgjengelige over Internett, gjør det mulig å utnytte dette mediet, slik at elever som sitter ulike steder, kan spille de samme spillene, konkurrere og rankes sentralt – om de ønsker det.

 

Og til slutt: Internett har en stor fordel i at det er allment tilgjengelig – elevene blir ikke avhengige av å benytte en bestemt maskin, en bestemt programvare eller en bestemt CD-rom.

 

2.2 Grammatikk i skolen

Som alle vet, er grammatikkunnskaper uvurderlige for å få forståelse for språket, både morsmålet og fremmedspråk – herunder norsk som andrespråk. En trygg basis i grammatikk gjør elevene godt rustet i møtet med språk. Læreplanverket understreker at grammatikkundervisning er viktig gjennom hele skoletiden. I 5. klasse skal elevene for eksempel ”undersøkje nokre trekk ved norsk setningsbygnad”. I 6. klasse skal de blant annet ”undersøkje korleis ulike ordklassar kan brukast til å uttrykkje funksjonar som årsak/verknad og samanlikning/kontrast”. I 7. klasse skal de ”arbeide med ordklassane i tilknyting til tekstar med vekt på den funksjonen dei har i språket, og arbeide med setningslære”. I 8. klasse skal de ”granske setningsstruktur”. I 9. klasse skal de ”arbeide med formverket i sidemålet”. I 10. klasse skal de ”arbeide med hovudtrekka i norsk grammatikk”.

 

I den videregående skolen skal elevene bl.a. ”ha kunnskap om grammatikk”, og elever med minoritetsbakgrunn skal kunne ” navngi sentrale grammatiske trekk i det norske språket og bruke denne kunnskapen til å forbedre andrespråket sitt”.

 

 

3. Beskrivelse av de enkelte spillene og analysetrærne

 

3.1 Spillene

De spillene som kan være aktuelle, og som finnes for flere språk i VISL-prosjektet på Internett, er Labyrinth, Paintbox game, Post office, Shooting Gallery, SpaceRescue, WordFall og Quizzes. De fleste av dem involverer lyd og bevegelige bilder eller ord, og alle er selvsagt interaktive: Eleven må bruke piltaster eller andre taster for å få de rette tingene til å skje – går det bra, kommer noen artige, positive kommentarer, går det dårlig, kommer det noen mindre positive tilbakemeldinger. De har også det til felles med andre spill at man kan registrere resultatene sine, slik at man faktisk kan konkurrere med elever fra andre land eller med andre språk.

 

Spillene bygger i stor grad på andre kjente spill. WordFall er for eksempel inspirert av Tetris (hvor byggegklosser faller ned i et visst tempo, og det gjelder å få snudd dem i fallet slik at de bygger en skikkelig mur). I WordFall er det setninger som farer over skjermen, og så faller enkelte ord ut av dem. Det gjelder å styre ordene så de faller ned i boksen med riktig ordklasse. I Shooting Gallery er vi ute i verdensrommet. Da kommer det også setninger farende. Vi er utstyrt med en laserpistol, og har som oppgave å skyte ned ord av en bestemt ordklasse. Treffer vi riktig, faller ordene ned. I Paintbox-spillet skal man velge ordklasse fra et utvalg, og så klikke på det ordet man mener tilhører den ordklassen. En klokke viser hvor lang tid man bruker.


Se illustrasjonen nedenfor:

 

 

Utsnitt av spillet Paintbox i dansk versjon.

 

 

3.2 Analysetrærne

Spillene ovenfor bruker ferdiganalyserte setninger som input. For at grammatikkanalysatoren som ligger bak spillene, skal kunne analysere en setning som Hun købte den mest farvestrålende kjole, trengs det en grammatikkbeskrivelse som den under.  

 

DAN1) Hun købte den mest farvestrålende kjole.

A1

STA:cl

S:proN                                Hun

P:v                                      købte

Od:g

=D:art                                 den

=D:g

==D:adv                             mest

==H:adj                              farvestrålende

=H:n                                   kjole

 

Grammatikkbeskrivelsen over fører også til at en analysator automatisk kan sette opp et tre som det under.

 

 

 

 

 

Disse trærne kan foldes sammen på ulike måter, og for ulike nivåer. Det ligger også forklaringer på symbolene lett tilgjengelig.

 

 

4. VISL-prosjektet og samarbeid med danske skoler

 

Syddansk Universitet har i VISL-prosjektet i flere år arbeidet med grammatikkspill på Internett for mange ulike språk. Formålet med grammatikkspillene er at skoleelever skal kunne lære grammatikk på en fengslende måte og samtidig være en støtte for lærerne. For øyeblikket har de spill tilgjengelige for språkene nedenfor.  (Legg merke til at norsk er blant disse, det kommer vi tilbake til i avsnitt 5 om samarbeidet mellom UiO og Syddansk Universitet.)

 

 

 

 Spillene og ideene er som sagt utviklet i Danmark ved VISL-prosjektet ved Syddansk Universitet i Odense. Det danske Undervisningsministeriets Gymnasieafdeling har gitt betydelig støtte til prosjektet for at elevene ved alle danske gymnas og handelsskoler skal kunne benytte spillene. Det har vært et utstrakt samarbeid mellom prosjektet og representanter fra skoler. Det har vært involvert fagkonsulenter og en til to lærere fra hvert av VISL-språkene, slik at den grammatiske analysen stemmer overens med det som er standarden i det danske skoleverket. Noen av de skolene som har deltatt i prosjektet så langt, er:

Det er lagt ned stort arbeid i å gruppere setningene etter ulike grammatiske konstruksjoner, slik at læreren lett kan finne og foreslå oppgaver som passer til elevenes ferdighetsnivå. Nedenfor er et utdrag av setningstyper for gymnaset:

 

 

Senere planlegges det kurs for lærere, slik at de best mulig kan utnytte spillene og analysemulighetene i undervisningen.

 

 

5. Universitetet i Oslo og Syddansk Universitet, samarbeid i dag

 

Universitetet i Oslo ved Tekstlaboratoriet har allerede i dag et samarbeid med Syddansk Universitet. Dette prosjektet er kalt PaNoLa (PaNoLa = Parsing Nordic Languages, se nettreferansen), og involverer i tillegg Helsinki Universitet og Gøteborgs Universitet. Prosjektet har to års varighet (2002-2003) og har støtte fra Nordisk Ministerråds språkteknologiprogram (gjennom NorFA). PaNoLa-prosjektet gjelder ikke bare spillene i VISL-prosjektet, men først og fremst grammatikkverktøy som automatiske morfologiske taggere (se for eksempel vår nettside, referanse bak) og syntaktiske trestruktur-programmer. I PaNoLa-prosjektet skal vi videreutvikle våre egne norske verktøy, slik at brukere for eksempel kan skrive inn setninger, og automatisk få dem analysert morfologisk og syntaktisk med trær. Dette tilbudet finnes på VISL-sidene allerede for bl.a. dansk og engelsk.

 

Med noe av bevilgningen fra PaNoLa har vi forhåndsanalysert 100 setninger på bokmål og nynorsk for å komme i gang. Setningene er allerede tilgjengelige på VISL-prosjektets sider og brukes både til spill og til trestrukturanalyser. Setningene er plukket ut nokså tilfeldig, og er ennå ikke tilpasset noe bestemt nivå slik vi blant annet søker om støtte til med denne søknaden. Nedenfor ser vi et eksempel på en nynorsk setning som et VISL-program har laget et tre av, etter en grammatikkbeskrivelse som i rammen i avsnitt 3.2.

 

 

 

6. Hva planlegger vi å gjøre i prosjektet? 

 

I korthet ønsker vi å lage et fullstendig tilbud for norsk (bokmål og nynorsk) på samme plattform som VISL-prosjektet, slik at norske skoleelever får samme muligheter som for eksempel danske skoleelever. Siden programmeringen er foretatt en gang for alle for de spillene som allerede finnes, er faktisk denne oppgaven overkommelig. En meget stor fordel med VISL-prosjektet, er nettopp dette: Samme plattform kan benyttes for alle språk, det er bare små tilpasninger som skal til. Vi planlegger i denne omgang å gjøre bokmål og nynorsk tilgjengelige, men det er også enkelt å inkludere samisk i det samme prosjektet, dersom det skulle være aktuelt.

 

Prosjektet innebærer at vi må fornorske de aktuelle delene av VISL, både når det gjelder beskrivelser, terminologi og metoder. Vi må påse at læreplanverket følges, og at tilbudene tilpasses de enkelte klassetrinn og de enkelte lærebøker. Dette vil vi gjøre i samarbeid med lærere og elever ved noen utvalgte skoler.

 

Dette må inngå:

• Kartlegging av lærebøker, deres terminologi og grammatiske analysemetoder

• Kartlegging av ulike grammatiske nivåer for ulike klassetrinn i lærebøkene

• Foreta utvelging av setninger for analyse fra ulike tekstlige kilder (barnebøker, aviser, romaner)

• Analysere setningene

• Løpende korrektur

• Plassere hver setning i en kategori (type gram. konstruksjon og passende klassetrinn)

• Tekst for nettsidene:

- Egen norsk inngangsside på nettet

- En detaljert oversikt over typer grammatiske konstruksjoner

- Beskrivelser av terminologien og analysemetodene med eksempler

- Lærerveiledning

• Teknisk tilpasning

• Testing og evaluering utført av skoleelever og lærere, samt lokale møter

 

Arbeidet som må utføres, vil utføres av oss i nært samarbeid med lærere og elever på noen utvalgte skoler. Utgiftene vil fordele seg over lønn, og drift, seminarer og en reise til Syddansk Universitet – se budsjett i vedlegg. I utviklingsfasen samarbeider vi med tre skoler: Tåsen skole (barnetrinn), Nordberg ungdomsskole og Fagerborg videregående skole. (Det er rent praktiske grunner til at vi har valgt skoler som ligger i Oslo.) 

 

 

7. Tilgjengelighet, distribusjon og markedsføring

De ferdige grammatikkspillene og de grammatiske treanalysene vil være tilgjengelige over Internett til alle skoler som ønsker det, helt gratis. Den norske delen vil vi (Tekstlaboratoriet, UiO) være ansvarlige for. Fremtidige forslag til innlegging av nye grammatiske konstruksjoner osv. rettes til oss.

 

Den norske nettsiden til prosjektet vil inneholde referanse til Læringssentret, samt til de skolene som har vært med i utviklingsarbeidet. Nettadressen kan spres til alle interesserte, for eksempel via en peker fra Læringssenteret og Skolenettets nettsider. Når prosjektet avsluttes, vil vi søke å bli omtalt i dagspressen (aviser og ukeblader) og radio (f.eks. Språkteigen) og fagtidsskrifter som Utdanning, Bedre Skole, Spesialpedagogikk, Norsklæreren, Språknytt og Norsk Lingvistisk Tidsskrift.

 

8. Drift og leveringssikkerhet

 

Den tekniske driften av VISL-prosjektet og implementeringen av det norske materialet foretas ved Syddansk Universitet i Odense, Danmark. Sett derifra blir den norske delen simpelthen bare en liten del av det store, internasjonale prosjektet, og de vil påse at de norske dataene blir tilgjengelige for de vanlige nettleserne, slik de allerede gjør i dag. Tekstlaboratoriet, UiO, vil sammen med Syddansk Universitet sørge for at ressursene blir vedlikeholdt og driftet i minst to år.

 

Leveringssikkerheten blir ivaretatt ved at både prosjektsøker og kontaktpersonen har faste stillinger på UiO (hhv. professor og språkingeniør). Dessuten er GREI-prosjektet knyttet til det eksisterende VISL-prosjektet, som allerede gjennom flere år har vært oppe og gått for mange språk. Forøvrig viser det arbeidet som allerede er i gang gjennom PaNoLa-prosjektet (se punkt 5), at det vil være mulig å gjennomføre det vi ønsker å gjøre med GREI-søknaden.

 

 

8. Prosjektdeltakernes kompetanse

 

Tekstlaboratoriet, UiO har lang erfaring med å jobbe med prosjekter tilknyttet språkteknologi (se vedlegg 7). Prosjektsøker Johannessen har dessuten doktorgrad i lingvistikk (dvs. grammatikk) og er professor i datastøttet tekstforskning (se vedlegg 6). Prosjektleder for VISL-prosjektet, Eckhard Bick  har også doktorgrad i lingvistikk og er  forskningslektor ved Syddansk Universitet. VISL-prosjektet har utstrakt erfaring fra IKT og pedagogikk ved utvikling av programvare for skolen. Lærerne fra våre tre samarbeidsskoler har betydelig kompetanse innen pedagogikk og bred erfaring med bruk av lærermidler.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Referanser

Tekstlaboratoriet, UiO: http://www.hf.uio.no/tekstlab/

VISL-prosjektet:  http://visl.hum.sdu.dk/visl/

Grammatisk tagger:  http://www.hf.uio.no/tekstlab/tagger.html

PaNoLa-prosjektet:http://visl.hum.sdu.dk/visl/Norfa/
VEDLEGGSOVERSIKT

 

VEDLEGG 1:

OVERSIKT OVER LÆREPLANMÅLSETNINGENE PROSJEKTET DEKKER

 

VEDLEGG 2:

SPESIFISERT BUDSJETT – EN TRETRINNSRAKETT

 

VEDLEGG 3:

SPESIFISERT FREMDRIFTSPLAN

 

VEDLEGG 4:

SPESIFISERT PLAN FOR INFORMASJONSARBEID

 

 VEDLEGG 5:

INTENSJONSAVTALER

 

VEDLEGG 6:

CURRICULUM VITAE FOR PROSJEKTSØKER

 

VEDLEGG 7:

PROSJEKTER DER TEKSTLABORATORIET, UIO, DELTAR ELLER HAR DELTATT AKTIVT VED MEDARBEIDERNE J.B. JOHANNESEN, KRISTIN HAGEN OG ANDRE ANSATTE

 

VEDLEGG 8: 

NOEN PRESSEOMTALER

 

VEDLEGG 9:

PROSJEKTBESKRIVELSE

 

VEDLEGG 1:

OVERSIKT OVER LÆREPLANMÅLSETNINGENE PROSJEKTET DEKKER

 

Målet i læreplanverket for mellomtrinnet sier blant annet:

 

”Dei skal utforske korleis det munnlege og skriftlege språket blir brukt og er oppbygd, og slik lære nyttige omgrep for å snakke om språk.” Det står også at de skal lære om ”ulike typar sjangrar”.

 

Målet for undomstrinnet er:

”Dei skal ha kjennskap til strukturen i det norske språket…”

 

I den videregående skolen skal elevene bl.a. ”ha kunnskap om grammatikk”, og elever med minoritetsbakgrunn skal kunne ”navngi sentrale grammatiske trekk i det norske språket og bruke denne kunnskapen til å forbedre andrespråket sitt”.

 

Grammatikkspillene og treanalysene som GREI-prosjektet skal utvikle, er nettopp verktøy som vil fremme grammatikkforståelsen og den terminologiske kunnskapen. Videre vil vi foreta utvelgingen av de setningene som skal analyseres, fra faktiske tekster i flere sjangere, også muntlige, noe som vil fremme forståelse for at ulike sjangere kan ha ulik grammatisk struktur.  



VEDLEGG 3:

SPESIFISERT FREMDRIFTSPLAN (alle tre trinn i tretrinnsraketten er med)

 

Januar 2003:

• Første lokale møte

• Kartlegging av lærebøker, deres terminologi og grammatiske analysemetoder

• Kartlegging av ulike grammatiske nivåer for ulike klassetrinn i lærebøkene

 

 

Januar – desember 2003:

• Teknisk tilpasning og implementering (fortløpende)

 

Februar– desember 2003:

• Foreta utvelging av setninger fra ulike tekstlige kilder (barnebøker, aviser, romaner)

• Velge setninger for analyse 

• Analysere setningene

• Løpende korrektur

• Plassere hver setning i en kategori (type gram. konstruksjon og passende klassetrinn)

 

April 2003:

• Andre lokale møte:

Planlegging av uttesting, opplæring av lærerne, utarbeiding av skjema for tilbakemelding fra elevene og lærerne

• Testing av foreløpige spill og treanalyser av skoleelevene

 

Mai 2003:

• Tredje lokale møte:

Evaluering av elevenes reaksjoner, samt lærernes erfaringer, bestemme endringer mht. analysemetoder, vanskelighetsgrad osv. Planlegging av ny uttesting.

 

Juni 2003:

• Studietur og seminar: Syddansk Universitet, gjensidig utveksling av erfaringer med danske lærere, eventuell bestemming av nye justeringer.

 

Mars– desember 2003:

• Tekst for nettsidene:

- Egen norsk inngangsside på nettet

- En detaljert oversikt over typer grammatiske konstruksjoner

- Beskrivelser av terminologien og analysemetodene med eksempler

- Lærerveiledning

 

Desember 2003:

• Fjerde og avsluttende møte:

Evaluering av siste testresultater og av nettsidene. Planlegging og forberedelse av informasjonsstrategi.

 

VEDLEGG 4:

SPESIFISERT PLAN FOR INFORMASJONSARBEID

 

Distribusjonen blir gratis gjennom Internett.

Egen nettside, samt side gjennom VISL-prosjektet.

Informasjon om nettsiden vil bli lagt på relevante nettsteder, slik som Læringssenteret og Skolenettet.

 

Pressemelding. Vi vil søke å bli omtalt i dagspressen (aviser og ukeblader) og radio (f.eks. Språkteigen) og fagtidsskrifter som Utdanning, Bedre Skole, Spesialpedagogikk, Norsklæreren, Språknytt og Norsk Lingvistisk Tidsskrift.

 

Vi har god erfaring med pressen: Vi har vært i flere programmer i NRK P2 (Språkteigen og Kulturnytt), samt NRK P3 (Pullover). Dessuten har prosjektene våre vært omtalt flere ganger, bl.a. i Aftenposten, Universitas, Uniforum, Apollon, Digi.No. Se vedlegg.

 

 

VEDLEGG 5: INTENSJONSAVTALER

VEDLEGG 6:

CURRICULUM VITAE FOR PROSJEKTSØKER

 

1. Personopplysninger

Navn: Janne Margrete Bondi Johannessen

Født: 1. august 1960

Nåværende stilling: Professor ved Tekstlaboratoriet, HF, Universitetet i Oslo

 

 

2. Utdannelse og kurs

1994:   Dr. Philos.  (Avhandling: “Coordination. A minimalist approach”).

1988:   Cand. Philol.

 

1998-9: Kurs i universitetspedagogikk ved UiO. 14.-15. januar (fellesdel, samt            modulene Vitenskapelig veiledning og Problembasert læring)

1996-7: Kurs i ledelse for kvinner i vitenskapelige stillinger. 7.-9. oktober og 14.-16.    januar, Universitetene i Oslo og Bergen.

1996:   Kurs i presentasjonsteknikk, 13.-13. oktober, Universitetet i Oslo.

1995:   CETH (Center for Electronic Texts in the Humanities) Summer Seminar, 11.-    23rd May, Princeton University, USA.

 

 

3. Et utvalg publiserte arbeider

 

2002:   Nomen Nescio-prosjektet: Bakgrunn og aktiviteter. I H. Holmboe (red.): Nordisk Sprogteknologi – Nordic Language Technology. Museum Tusculanums Forlag, Københavns Universitet, København, s.133-140.

2002:   Talemålskorpus ved Universittetet I Oslo. I H. Holmboe (red.): Nordisk Sprogteknologi – Nordic Language Technology. Museum Tusculanums Forlag, Københavns Universitet, København, s.51-54.

2002:  Anmeldelse av Hans-Olav Enger og Kristian Emil Kristoffersen: Innføring i norsk grammatikk - morfologi og syntaks. Oslo: Landslaget for norskundervisning (LNU)/ Cappelen Akademisk Forlag, 2000. Norsk Lingvistisk Tidsskrift, 81-86.

2001: Anmeldelse av Øystein Nilsen: the Syntax of circumstantial adverbials. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 19-2, 295-300.

2001:   Nynorsk oversettelsesprogram - anmeldelse. Språknytt 29-3, 13-15.

2001:  Sammensatte ord. Norsk Lingvistisk Tidsskrift, 59-92.

2000:   Med Anders Nøklestad. Mot et maksimalt brukervennlig korpus. I Byrman, G., H. Lindquist og M. Levin (red.) Korpusar i forskning och undervisning. Rapport från ASLAs höstsymposium Corpora in research and teaching, Växjö, 11.-12. november 1999., Växjö universitet, 4-18.

2000:     Med Anders Nøklestad. Oslo-korpuset av taggede,             norske tekster.  Nordlyd 28: Working papers on Language & Linguistics, 164-176. Universitetet i Tromsø.

2000: Med Kristin Hagen og Anders Nøklestad. A Nett-Based Advanced and User    Friendly System: The Oslo Corpus of Tagged Norwegian Texts. I Gavrilidou, M.,

            G. Carayannis, S. Markantonatou, S. Piperidis og G. Stainhaouer (red.) Proceedings, Second International Conference on Language Resources and Evaluation (LREC 2000), Aten,  1725-1729.

2000: Med Kristin Hagen og Anders Nøklestad.The    shortcomings of a tagger.  I    Nordgård, T (red.) Nodalida '99 Proceedings form the 12th "Nordiske           datalingvistikkdagar", Lingvistisk institutt, Universitetet i Trondheim.

2000: Med Kristin Hagen og Anders Nøklestad. A Constraint-based Tagger    for       Norwegian.  I Lindberg, Carl-Erik og Steffen Nordahl Lund (red.): 17th    Scandinavian Conference of Linguistics. Odense Working Papers in Language             and Communication 19, 31-48, University of Southern Denmark, Odense.

1998: Med Kristin Hagen: Disambiguering uten syntaks. I Faarlund, J.T., Mæhlum, B.          og T. Nordgård (red.) MONS 7, s. 68-79,     Novus forlag, Oslo. 

1998: Negasjonen ikke: Kategori og syntaktisk posisjon. I Faarlund, J.T., Mæhlum, B.        og T. Nordgård (red.) MONS 7, s. 80-94,     Novus forlag, Oslo.

1998:   Elektroniske hjelpemidler - leksikografisk fornying. Norskrift. nr 97, p. 43-68.

1998. Tagging and the case of pronouns. Computers and the Humanities 32, p. 1-38.

1998: Med Hauglin, H. An Automatic Analysis of Norwegian Compounds. I Haukioja, T. (ed.): Papers from the 16th Scandinavian Conference of Linguistics,  Turku/Åbo, Finland 1996 : 209-220.

1998: Coordination. Oxford University Press, New York, Oxford.      

 

 

 

 

VEDLEGG 7:

PROSJEKTER DER TEKSTLABORATORIET, UIO, DELTAR ELLER HAR DELTATT AKTIVT VED MEDARBEIDERNE J.B. JOHANNESSEN, KRISTIN HAGEN OG ANDRE ANSATTE

 

2002:

Big Brother-korpuset

Talespråkskorpus basert på Big Brother-sendingene. Transkribert og indeksert for elektronisk søking og videovisning.

Finanisering: Tekstlaboratoriet

Prosjektleder: Janne Bondi Johannessen.

 

2002-2003:

PaNoLa – Parsing Nordic Languages

Samarbeid mellom Tekstlaboratoriet, UiO, Gøteborgs Universitet, Helsinki University og Syddansk Universitet

            Finansiert av Nordisk Råds språkteknologiprogram ved NorFa.

            Prosjektleder: Eckhard Bick (Syddansk Universitet)

 

2000-2001:

Grammatikksjekkerprosjekt

            Grammatikksjekkeren er nå en del av Microsoft Word i Office XP.

            Samarbeid mellom Tekstlaboratoriet og Lingsoft, Inc., Finland,

            18 månedsverk (tre prosjektmedarbeidere), finansiert av Lingsoft

            Prosjektleder: Era Eriksson (Lingsoft)

            Lokal prosjektleder: Janne Bondi Johannessen

           

2000:

Utredning om nytten av et språklig kompetent søkeprogram for Internett

            Samarbeid mellom Tekstlaboratoriet, Kunnskapsforlaget og Fast Search &      Transfer ASA,

            4 månedsverk + hovedfagsstipend (to prosjektmedarbeidere),

finansiert av Fast

            Prosjektleder: Janne Bondi Johannessen.

 

2000:

Nyprogrammering av en uavhengig multitagger

            Samarbeid mellom Tekstlaboratoriet og HIT-senteret, UiB.

            10 månedsverk (Tekstlaboratoriets personale), finanisert av Tekstlab. og

            HIT-senteret.

            Prosjektleder: Paul Meurer (HIT-senteret)

            Lokal prosjektleder: Janne Bondi Johannessen

 

 

 

2001-2002:

En automatisk navnegjenkjenner for norsk, svensk og dansk (Nomen Nescio)

Samarbeid mellom Tekstlaboratoriet ved UiO, INL (Seksjon for namnegransking) ved UiO, Språkdata ved Gøteborgs Universitet og Center for Sprogteknologi, Købehavn 

            27 månedsverk + doktorgradsstipend (36 måneder) 

            Finansiering av Nordisk Råds språkteknologiprogram ved NorFa.

            Prosjektleder: Janne Bondi Johannessen

 

2001:

Videreutvikling av Oslo-korpuset med nettside

            5 månedsverk (Tekstlaboratoriets personale)

            Finansiert av Tekstlaboratoriet

            Prosjektleder: Janne Bondi Johannessen

 

2001-2003:

Elektronisk database over norske språklyder (vokaler og konsonanter) 

            Samarbeid mellom Tekstlaboratoriet og andre avdelinger ved ILF (UiO), samt Queen Margaret University College, Edinburgh.

            Finansiert av NFR

            Prosjektleder: Inger Moen (ILF)

 

1996- 1999

En automatisk morfologisk tagger og analysator 

Samarbeid mellom Tekstlaboratoriet, Lingsoft, Inc. og Dokumentasjonsprosjektet        (UiO)

            (Sju årsverk, to-tre medarbeidere)

            Finanisert av Forskningsrådet, Lingsoft, Dokumentasjonsprosjektet og Tekstlaboratoriet)

            Prosjektleder: Janne Bondi Johannessen

 

1998-1999

Oslo-korpuset av taggede norske tekster   

            8 månedsverk (en prosjektmedarbeider, samt Tekstlaboratoriets personale)

            Finansiert av Tekstlaboratoriet

            Prosjektleder: Janne Bondi Johannessen

 

 

 

 

 

VEDLEGG 8: 

NOEN PRESSEOMTALER

 

Artiklene er nettversjoner. Alle artiklene bortsett fra artiklene i ”Digi.no” har også vært trykt.

 

 

VEDLEGG 9:

PROSJEKTBESKRIVELSE