Informanter
Om TAUS
Transkripsjon
Prosjektinfo
Kontakt

TAUS - Talemålsundersøkelsen i Oslo

Materialet fra Talemålsundersøkelsen i Oslo (TAUS) er basert på uformelle intervjuer med folk fra Oslo, som ble gjort i 1971-73. Informantene er fra to østlige bydeler (Vålerenga og Kampen) og en vestlig (Frogner), og har en sosial bakgrunn som kan anses representative med hensyn til utdanning og yrke, og oppvekstmiljø. Personene faller i to grupper ut fra alder: ungdom (15 - 17 år) og voksne (34 - 75).

Temaene for intervjuene er opplevelser og beskrivelser fra barndom og oppvekst, og det er flere innslag av muntlige fortellinger. Samtalene har foregått hjemme hos de enkelte og i en uhøytidelig og uformell tone, slik at den språklige stilen kan betegnes som uformell dagligtale.

I 2006 - 2007 er TAUS-lydbåndene digitalisert, og alle intervjuene er transkribert ortografisk. Transkripsjonene er dessuten koplet sammen med de digitaliserte lydfilene. Hele materialet er søkbart via lenken ovenfor. Det er også mulig å søke via de originale, fonetiske TAUS-transkripsjonene ved å velge fonetisk søk. Vær oppmerksom på at noen av de originale TAUS-lydbåndene har gått tapt. Disse intervjuene mangler derfor i dette søkbare materialet. Les mer om dette under fanen Informanter.

 

 

 

Informantene i TAUS

Det opprinnelige TAUS-materialet fra 1970-tallet bestod av tre serier:
• 36 informanter i A-serien
• 26 informanter i B-serien
•12 informanter i C-serien

Opptakene ble lagret på spolebånd, og de fleste av båndene har vi klart å få tak i. C-serien er komplett, og fra A-serien har bare to bånd gått tapt (informant a22 og a53). B-serien fikk vi ikke tak i da vi lagde korpuset, så disse informantene er utelatt. I 2013 dukket spolebåndene fra B-serien opp igjen (se artikkel i Uniforum), og disse kan du foreløpig lytte til via denne siden. Filene vil bli transkribert og lagt inn i korpuset, etter planen i løpet av 2014.

Det moderne TAUS-korpuset inneholder 59 informanter. Av disse er:

• 34 informanter fra A-serien. Informantene kommer fra Vålerenga og Frogner, og er mellom 34 og 75 år
• 12 informanter fra C-serien. Informantene kommer fra Kampen og Frogner, og er mellom 15 og 17 år
• 13 informanter fra lydbånd som ikke ble tatt med i den originale TAUS-undersøkelsen (A-serien). Disse informantene har vi foreløpig lite informasjon om.

I tabellene nedenfor gjengis all informasjon om informantene:


Informanter fra A-serien

TAUS-nr
Kjønn
Alder
Region
Utdanning
Yrke
Lydfil
Originaltranskripsjon
a07
K
36
Øst
Lågere almennutdanning
Funksjonær
Ja
Ja
a08
K
41
Øst
Lågere almennutdanning
Fagarbeider
Ja
Nei
a10
M
56
Øst
Folkeskole
Fagarbeider
Ja
Nei
a15
M
55
Øst
Folkeskole
Fagarbeider
Ja
Ja
a17
K
40
Øst
Lågere almennutdanning
Funksjonær
Ja
Nei
a20
M
61
Øst
Folkeskole
Fagarbeider
Ja
Ja
a21
K
53
Vest
Lågere almennutdanning
Funksjonær
Ja
Nei
a22
M
43
Vest
Handelsutdanning
Høgere funksjonær
Nei
Nei
a23
M
47
Vest
Handelsutdanning
Høgere funksjonær
Ja
Ja
a24
K
54
Vest
Handelsutdanning
Husmor
Ja
Ja
a25
M
43
Vest
Fagutdanning
Funksjonær
Ja
Ja
a27
M
47
Vest
Høgere fagutdanning
Høgere funksjonær
Ja
Ja
a28
K
56
Vest
Høgere almennutdanning
Funksjonær
Ja
Nei
a29
K
55
Øst
Handelsutdanning
Husmor
Ja
Ja
a31
K
45
Vest
Høgere almennutdanning
Funksjonær
Ja
Nei
a33
M
57
Øst
Folkeskole
fagarbeider
Ja
Nei
a34
K
55
Øst
Folkeskole
fagarbeider
Ja
Ja
a35
K
55
Øst
Folkeskole
Husmor (Fagarbeider)
Ja
Ja
a36
K
75
Øst
Folkeskole
Pensjonist (Fagarbeider)
Ja
Ja
a37
K
67
Øst
Folkeskole
Kroppsarbeider
Ja
Ja
a38
M
38
Øst
Folkeskole
Funksjonær
Ja
Ja
a39
M
68
Øst
Fagutdanning
Fagarbeider
Ja
Ja
a40
M
64
Øst
Handelsutdanning
Funksjonær
Ja
Nei
a41
K
44
Vest
Lågere almennutdanning
Husmor
Ja
Nei
a43
K
65
Øst
Folkeskole
Pensjonist (Funksjonær)
Ja
Ja
a44
M
34
Øst
Lågere almennutdanning
Funksjonær
Ja
Nei
a45
M
63
Vest
Akademisk utdanning
Sjølstendig næringsdrivende
Ja
Nei
a46
M
56
Vest
Akademisk utdanning
Sjølstendig næringsdrivende
Ja
Ja
a47
K
42
Vest
Lågere almennutdanning
Fagarbeider
Ja
Nei
a48
M
70
Vest
Akademisk utdanning
Sjølstendig næringsdrivende
Ja
Ja
a49
K
70
Vest
Folkeskole
Husmor
Ja
Nei
a50
K
73
Vest
Handelsutdanning
Husmor
Ja
Nei
a51
K
74
Vest
Lågere almennutdanning
Husmor
Ja
Nei
a52
M
36
Vest
Lågere almennutdanning
Funksjonær
Ja
Nei
a53
M
64
Vest
Handelsutdanning
Høgere funksjonær
Nei
Nei
a54
M
34
Øst
Fagutdanning
Fagarbeider
Ja
Nei

 

Informanter fra C-serien

TAUS-nr
Kjønn
Alder
Region
Utdanning
Yrke
Lydfil
Originaltranskripsjon
c01
K
15
Øst
H
Elev
Ja
Nei
c02
K
17
Øst
L
Annet (arbeidssøker)
Ja
Nei
c03
M
16
Øst
L
Elev
Ja
Nei
c04
M
17
Øst
L
Elev
Ja
Nei
c05
K
16
Øst
L
Elev
Ja
Nei
c06
K
16
Øst
L
Elev
Ja
Nei
c07
M
16
Vest
H
Elev
Ja
Nei
c08
K
17
Vest
L
Elev
Ja
Nei
c09
K
17
Vest
L
Elev
Ja
Nei
c10
M
17
Vest
L
Elev
Ja
Nei
c11
M
16
Vest
H
Elev
Ja
Nei
c12
M
16
Vest
L
Elev
Ja
Nei

Utdanning er regnet som et snitt av egen planlagt utdanning samt mors og fars utdanning.

 

Informanter som ble utelatt fra A-serien i den originale TAUS-undersøkelsen

TAUS-nr
Kjønn
Alder
Region
Utdanning
Yrke
Lydfil
Originaltranskripsjon
a01
K
-
Vest
-
-
Ja
Nei
a02
M
26
Vest
H
Student
Ja
Ja
a03
M
-
Øst?
-
-
Ja
Nei
a04
K
26
Vest
H
Student
Ja
Nei
a05
M
-
Vest
-
-
Ja
Nei
a06
M
-
Øst
-
-
Ja
Nei
a12
M
-
-
-
-
Ja
Nei
a18
M
-
Øst
-
-
Ja
Nei
a19
M
-
Øst
-
-
Ja
Nei
a26
K
-
Vest
-
-
Ja
Nei
a30
K
-
Vest
-
-
Ja
Nei
a32
K
-
Vest
-
-
Ja
Nei
a42
M
65
Øst
L
-
Ja
Nei

 

Lydkvalitet på intervjuene

De originale spolebåndene (1/4" lydbånd) er av varierende kvalitet, noen er brukbare, andre har mye susing og svært lav lyd. I noen tilfeller har opptaksutstyret vært feil innstilt slik at opptaket har variabel hastighet. Dette fører til at opptaket noen ganger går for fort, noen ganger alt for sakte.

 

 

Om Talemålsundersøkelsen i Oslo (TAUS)

Av Eskil Hanssen

Generelt om prosjektet
Informantkontakt og opptakssituasjon
Intervjuene
Intervjusituasjonen
Reaksjoner
Opptaksutstyr
Transkripsjon og databehandling

 

 

Generelt om prosjektet

Talemålsundersøkelsen i Oslo (TAUS) foregikk på 1970-tallet og siktemålet for prosjektet var å granske sosiale forskjeller i Oslo-målet. Materialet er basert på uformelle intervjuer med folk fra Oslo. Informantene var i alderen 15-17 og 34-75 år. Materialet utgjør ca. 24 timer opptak, og er på ca. 246 000 ord.

Undersøkelsen ble lagt opp slik at en kunne bruke et stort materiale og bruke nyere metoder for materialinnsamling og analyse. Det skulle samles inn nytt materiale i form av naturlig talemål som skulle registreres gjennom lydbåndopptak og som tekstlige data. Søkelyset skulle særlig rettes mot syntaks (setningsbygning), men trekk ved morfologi (bøyningsformer) og fonologi (lydlig variasjon) ble også studert.

Oslomålet ble valgt av flere grunner. En regnet med at landets største by måtte være interessant, både ut fra det at det er stor språkvariasjon i byen og fordi det er rimelig å anta at språket her påvirker talemålet i andre deler av landet. Fra tidligere undersøkelser kjente en til sosiale forskjeller i språket i Oslo. Dessuten har byen en markert sosial lagdeling, som var knyttet til områder i byen (Øst – Vest). Befolkningen var gjennomgående arbeidere i øst og høyere middelklasse i den delen av vestkanten.

Informantene ble valgt fra en østlig bydel (Vålerenga) og en vestlig (Frogner). Disse bydelene ble valgt fordi de den gang hadde forholdsvis enhetlig og karakteristisk sosial profil, som typiske øst- og vestbydeler. Personene ble tilfeldig valgt ut fra folkeregistret ut fra bestemte gateadresser, og ut fra kriterier som alder og kjønn. Under intervjuene fikk vi opplysninger om utdanning, yrke o. a. Informantene i den yngste aldersklassen kom fra bydelene Kampen (øst) og Frogner (vest).

Temaene for intervjuene er opplevelser og beskrivelser fra barndom og oppvekst, og det er flere innslag av muntlige fortellinger. Samtalene har foregått hjemme hos de enkelte og i en uhøytidelig og uformell tone, slik at den språklige stilen kan betegnes som uformell dagligtale.

Beskrivelse av prosjektet og resultatene fra syntaksundersøkelsen er lagt fram i hovedrapporten (E. Hanssen m.fl. Oslomål . Novus forlag. Oslo 1978.) Det er også utført en rekke større og mindre delundersøkelser av fonologiske, morfologiske og syntaktiske forhold i materialet, se bibliografi.

Informantkontakt og opptakssituasjon

Det var et mål å få opptak av personenes vanlige, naturlige talemål i uformelle intervjusamtaler, og som skulle være mest mulig sammenlignbart. Derfor ble det lagt vekt på at både de første kontaktene med den enkelte og selve intervjusituasjonen skulle bli så uformell og naturlig som mulig. Personene skulle få en fornemmelse av at det ikke krevdes annen involvering fra deres side enn at de var villige til å bli intervjuet. Den første henvendelsen skjedde pr. brev, som de ikke trengte svare på. Der ble de fortalt nokså generelt hva samtalen skulle dreie seg om. De ble deretter kontaktet pr. telefon (der det var mulig). På forhånd var det også bestemt at intervjuene skulle foregå hjemme hos informantene, altså i velkjent miljø, som de selv også hadde råderett over. Tanken om å være i studio, med førsteklasses opptaksutstyr, som kunne virke tiltalende fra et forskersynspunkt, måtte derfor vrakes. Opptak i studio ble gjort bare ved noen prøveintervjuer. Det var ingen vansker med å rekruttere informanter, når en først hadde fått fram navn og adresse. Det var praktisk talt ingen avslag. Hjemme hos informantene var stemningen lett og uformell.

Intervjuene

Lista med spørsmål til intervjuene var utformet slik at spørsmålene kunne være utfordrende, men ikke for krevende å svare på. Det skulle ikke forutsettes bestemte ferdigheter eller innsikter. Her ville man på den ene siden unngå for vage spørsmål og på den annen side ble informantene om å beskrive eller vurdere, f.eks. miljøet der de bodde. For å komme inn i en god samtalemodus var de første spørsmålene enkle og konkrete. Første deltagerne var f.eks. det nåværende bostedet: om vedkommende var fornøyd det, hvor lenge familien hadde bodd der o.a. Intervjuerne innledet deltemaene med utsagn om det, f. eks. ”Så skal jeg spørre om livet i hjemmet.” Det var likevel ikke mulig å unngå følsomme ting. Spørsmålet ”Hadde dere faste plasser ved bordet? kan virke nøytralt, men det var også en som hadde en vanskelig oppvekst, som måtte svare ”Det va-kke no' bord.”

Under temaet ”Barndom og oppvekst” var det et spørsmål som viste seg å ha en forunderlig effekt: ”Hva er Deres første minne fra barndommen?” Det fremkalte ofte en situasjonell og tematisk endring, og ble en pragmatisk bryter, som gjorde stilen lettere mer innholdsrik og intervjupersonen slappet mer av. En forklaring på det er nok at informanten da måtte fremkalle minner, gi dem struktur og sammenheng slik at det ble til en fortelling som kunne formidles i en forståelig form. Når de skulle fortelle om episoder og opptrinn med flere aktører, gjorde de ofte gjennom spontan dramatisering med konstruerte replikkvekslinger og psevdo-sitater.

Intervjusituasjonen

Intervjuerne la vekt på å få til en uformell og normal samtalesituasjon. De hadde lært intervjuskjemaet utenat, for at det ikke skulle prege situasjonen og gjøre den unødig formell. De kunne avvike fra skjemaet, f.eks. ved å stille spørsmål som de selv kom på, og de sløyfet spørsmål som kunne være uaktuelle eller upassende. Det hendte ofte at det eneste rimelige var å følge intervjupersonens spor, og f.eks. stille oppfølgingsspørsmål eller gi vurderende kommentarer. Annen verbal og ikke-verbal respons ble gitt, men i mindre utstrekning enn i vanlige samtaler.

Den verbale aktiviteten varierer mye fra person til person. Det medfører bl.a. at lengden på intervjuene er svært forskjellig, fra ca. 15 minutter til 45. Denne variasjonen er et resultat av flere forhold, både hos personen selv og samspillet mellom partene. Noen var meddelsomme og taleaktive, andre var mer ordknappe og kunne virke lukkete. Intervjuerne kunne noen ganger være raske med å gi ”mottatt-signal”, eller de lot være å vente på mer utfyllende svar. Da kunne det virke som informanten kom inn i en kommunikativ modus, der de nøyde seg med å gi minimale svar. Enkelte personer var tydelig tilknappet og ga lite fra seg, mens de fleste var åpne, interesserte og meddelsomme. Noen få utmerker seg med et stort reservoar av minner og refleksjoner, der fortid og nåtid ofte knyttes sammen, med stor fortellerglede og –evne. Enkelte har en særlig god evne til å gestalte situasjoner og hendelser, og denne evnen kan være kombinert med en rik assosiasjonsevne, som kan utnyttes til å skape sammenheng i en tekst med mange temaskifter. Slike personer fikk også mer positiv tilbakemelding fra intervjueren.

Reaksjoner

Informantene var gjennomgående positive til å bli intervjuet og var avslappet og interesserte. Samtalene forløp fritt og utvungent, stort sett i en gemyttlig atmosfære. At det hadde vært positivt ble også bekreftet av informantenes eget utsagn. Avslutningsspørsmålet var ”Hvordan synes De det var å bli intervjuet?”. Svarene var positive. Noen undret seg over om det de hadde sagt kunne ha noen verdi. Hos flere kom det fram at de syntes det hadde vært givende å fortelle om ting de hadde opplevd, at noen hadde interesse av å høre om det. Det å bearbeide opplevelser og formidle til en interessert tilhører, ikke minst en utenfra, er kanskje et nokså allment behov.

Opptaksutstyr

Opptakstutstyret var en bærbar spolebåndopptaker. Med retningsfølsom mikrofon ga det tilfredsstillende lydkvalitet. Videokameraer var ikke tilgjengelig den gang.

Transkripsjon og databehandling

Materialet ble transkribert med bruk av enkelt spesialutstyr. Det ble brukt et skriftsystem som ble utviklet for formålet. Det at tekstene skulle databehandles la noen begrensninger: en kunne ikke bruke lydskrift. Bare vanlige bokstaver og noen få ekstra tegn sto til rådighet. Skrivemåtene ligger nært opp til vanlig rettskrivning. Det er likevel slik at en kunne registrere trekk som ikke kommer til uttrykk i vanlig skrift. Det var f.eks. nødvendig å kunne gjengi tjukk l, og skille mellom vanlig s og skje-lyd i ord som Oslo. Også pauser er notert, likeså setningstone i nokså grov form.

De transkriberte tekstene ble skrevet på hullkort for dataføring, slik at materialet kunne lagres elektronisk. Dermed kunne en også bruke forskjellige former for elektronisk tekstbehandling. Datateknologien var svært primitiv sett med dagens øyne. Men de dataprogrammene for språkdata som var tilgjengelige og noen som ble utviklet spesielt for prosjektet ga gode muligheter og var uvurderlige arbeidsredskaper.

 

 

 

 

Transkripsjon og tagging av TAUS

TAUS ble opprinnelig transkribert i en form for grov lydskrift som i hovedtrekk fulgte normalortografien. Bare vanlige bokstaver og noen få ekstra tegn ble brukt. Det var likevel slik at en kunne registrere trekk som ikke kommer til uttrykk i vanlig skrift. Det var f.eks. nødvendig å kunne gjengi tjukk l, og skille mellom vanlig s og skje-lyd i ord som Oslo. Også pauser ble notert, likeså setningstone i nokså grov form.

I 2006 og 2007 er alle TAUS-lydfilene også transkribert ortografisk ved å bruke transkripsjonsveiledningen til NoTa-Oslo, se nedenfor. Det er mulig å søke både i de ortografiske transkripsjonene og via de originale TAUS-transkripsjonene.

Til slutt er materialet tagget med NoTa-taggeren, en statistisk talemålstagger (TreeTagger) som er trent på talemålsmaterialet fra NoTa-Oslo. NoTa-taggeren merker hvert ord i materialet med ordklasse og annen morfologisk informasjon. Resultatet er godt: I en 10-delt kryssvalidering ble prestasjonsnivået til taggeren målt til å være 96,9 %. Taggerveiledningen kan også lastes ned nedenfor.

 

°Transkripsjonsveiledning pdf
°Transkripsjonsveiledning word

° Taggerveiledning pdf
° Taggerveiledning word

 

 

TAUS-prosjektet

Det originale TAUS-prosjektet startet i 1971 og ble formelt avsluttet i 1976. Arbeidet med å digitalisere TAUS-lydbåndene, retranskribere materialet og lage TAUS-grensesnittet foregikk i 2006-2007. TAUS ble opprinnelig finansiert med midler fra NAVF (Norges Almenvitenskapelige forskningsråd). Moderniseringen av TAUS er gjort ved hjelp av utstyrsmidler fra HF samt med midler fra Professor Didrik Arup Seips fond. I 2010 ble de originale, fonetiske transkripsjonene koplet sammen med de ortografiske.

Medarbeidere på TAUS-prosjektet (1971-1976)
TAUS-prosjektet ble gjennomført som et gruppearbeid der regler og retningslinjer for undersøkelsen ble utarbeidet i felleskap. Alle medarbeidere skulle også i størst mulig grad delta i alle arbeidsoperasjonene.

Prosjektleder (fra 1973): Eskil Hanssen
Vitenskapelige assistenter: Eskil Hanssen, Olaug Rekdal, Geirr Wiggen og Ernst Håkon Jahr
Deltidsmedarbeidere: Tove Berg, Ingrid Bjorvand, Dagfinn Eggen, Jan Engh, Magnhild Folkvord, Aud Foss, Ernst Dag Hansen, Elin Heen, Thomas Hoel, Ernst Håkon Jahr, Kristin Mangen, Tore Midtbø, Knut Western og Geirr Wiggen

Prosjektråd 1972
Professor Einar Lundeby
Universitetslektor Kjell Ivar Vannebo
Professor Kjell Venås

 

Medarbeidere i 2006-2007

Ledelse: Janne Bondi Johannessen og Kristin Hagen
Programmerere: Joel Priestley og Lars Nygaard
Transkribører: Hilde Cathrine Haug, Margit Kristine Indrebø Ims, Inger Margrethe Hvenekilde Seim, Karine Stjernholm og Åshild Søfteland

Kontakt

Kontakt Janne Bondi Johannessen (22 85 68 14) eller Kristin Hagen (22 85 71 10) for mer informasjon.
E-post-adresser: j.b.johannessen, kristin.hagen eller tekstlab-post - alle ved @iln.uio.no

Gå til Norske talespråkskorpus
English
Søk i TAUS
ILN