NetCom Trådløs
Bedrift Jobb enklere |
Årets
Portalseminar klikk her for info |
Thinpower 2004 klikk her for påmelding |
Citibank Lån til hva du vil |
Buntes med norsk Office XP:
Les
mer:
[20.08.2001] Nettleksikon kan koste
staten 27 millioner i året
[20.08.2001] Kundene får for lite ut av
Microsoft Office
[01.06.2001] Melkeku kan stå for
fall
Dag og Tid AS
Institutt for lingvistiske fag
[28.05.2001] Norsk grammatikksjekk i
Office XP tar slurvefeilene
Kunnskapsforlaget AS
[18.06.2002] Cappelen ønsker også Fritt
Ord-millioner
[10.06.2002] Fritt Ord redder Store
norske leksikon
[15.01.2002] Nytt håp for nasjonalt
nettleksikon
Lingsoft Inc
Microsoft Corporation
[14.05.2004] EU vedtar amerikansk
patentordning for programvare
[14.05.2004] Nordmenn fikk toppjobber i
Microsoft
[13.05.2004] Spar penger – virtualiser
applikasjonene
[13.05.2004] Ny orm smitter via lenke i
e-post
Universitetet i Oslo
[07.05.2004] IKT har (ikke) gjort
skolen bedre
[17.03.2004] Avslører elevavskrift fra
Internett
[07.01.2004] Flere tar seg tid til
hovedfag
[04.12.2003] Håper norske miljøer griper
Microsofts
åpning |
Den norske grammatikkontrollen til Office XP er laget på oppdrag fra et finsk
språkteknologiselskap, Lingsoft,
og vil buntes med den norsk utgaven av Office XP som lanseres 31. mai. Dette
selskapet er ansvarlig for den ikke helt vellykkede norske stavekontrollen som
har preget Microsofts
kontorprogramvare de siste årene. Mange har undret seg over de ofte merkelige
forslag denne stavekontrollen kommer med, særlig når den møter lange eller
uvante sammensatte ord som ikke er i ordlisten.
Den norske versjonen av
Office XP kommer til å beholde Lingsofts norske stavekontroll, selv om mange
språkmiljøer i Norge er misfornøyd med den. Tekstlaboratoriet er informert om
endringer, blant annet vil den ikke lenger komme med forslag ved sammensatte
ord. I hvilken grad endringene imøtekommer kritikken, er ikke klart før
lanseringen av Office XP. Rettskrivingsordlistene på CD-en Norsk Språk som Kunnskapsforlaget
ga ut i 1997, kan brukes i stedet for stavekontrollen fra Microsoft. Dessuten finnes
det en nynorsk ordliste, laget av ukeavisa Dag og
Tid.
(Som eksempel på problemet med Lingsofts
stavekontroll: I denne teksten er den ukjent med ordet "ukeavisa", og foreslår i
stedet "ulkeavisa" og "ureavisa".)
En av årsakene til at
Tekstlaboratoriet fikk oppdraget med å lage en grammatikkontroll, er at det
allerede har utviklet en såkalt grammatikktagger. Dette er et program som
går gjennom tekst setning for setning og ord for ord. Innen hver setning bryter
det ned ord, gjenkjenner bøyninger, skiller verb, substantiv, adjektiver og så
videre, og merker hvert ord med dets antatte funksjon. Algoritmene er
regelbaserte, og taggeren er til en viss grad i stand til å velge korrekt når et
ord formelt sett kvalifiserer til to eller flere tagger, ved å se på helheten i
setningen. Det betyr at den er i stand til for eksempel å skille mellom den
ubestemte artikkelen "et" og imperativformen for verbet "ete". Det må
understrekes at dette foregår rent formelt. Taggeren forstår ikke et fnugg av
det den leser.
- Taggeren var et viktig skritt på veien, understreker
Kristin Hagen. - På den andre siden er det stor forskjell mellom en tagger som
antar at teksten den analyserer er feilfri, og en grammatikkontroll som har til
oppgave å varsle om feil. En tagger må gå gjennom alternative tolkninger til
ordene i setningen, helt til den finner en eller flere grammatisk korrekte
analyser. I en kontroll må reglene lages slik at tolkningen prøver å korrigere
for typiske feil. Hvis det å endre "et" til "en" gjør setningen grammatisk
korrekt, må analysen stoppe og varsle brukeren om den foreslåtte endringen. Vi
måtte skrive om ganske mye av taggeren.
Sekvensen "et bordet" vil av
taggeren tolkes som en oppfordring til å spise et bord. Grammatikkontrollen bør
advare brukeren at man bør velge enten "et bord" eller
"bordet".
Utfordringen når man skal lage en god grammatikkontroll er å
tilpasse den slik at den oppdager typiske feil. Hagen og Lane har hatt stor
glede av mangfoldet av norske tekster på Internett, og har gradvis bygget opp et
omfattende korpus for den stadig mer finjusterte grammatikkontrollen å bryne seg
mot. Forskerne sier seg "rimelig fornøyd" med det de har levert fra seg,
innenfor oppdragets strenge tidsfrist. De er spent på mottakelsen og håper på
tilbakemeldinger fra brukere. De håper også på en anledning til å framstille en
nynorsk grammatikkontroll.
(Artiklene som er listet nedenfor, gjengir
digitoday.nos erfaringer med beta-utgavene av Office XP - opprinnelig kjent som
Office 10.)
Skriv ut | Tips en venn | Varsling via e-post | Send oss nyhetstips |
Andre saker fra denne
seksjonen |