Boka Språk i  Oslo – Ny forskning omkring talespråk   ble behørig feiret 5. mars. Boka er basert på forskning om og med Norsk Talespråkskorpus Oslo-delen –  eller enklere: NoTa-Oslo, utviklet  ved Tekstlaboratoriet. 
              Et drøyt år tidligere hadde vi  arrangert et seminar hvor forskere fra Norden var invitert til å presentere  forskning fra det da helt nye korpuset.  Mer om boka nederst.
              Bokslippet var en fin begivenhet  med lett servering og musikalske innslag fra både Blindern-koret Vox Humana og  Rud jazzsekstett. Instituttleder ved ILN, Hanne Gram Simonsen, og prorektor Haakon  Breien Benestad holdt hvert sitt innlegg. Simonsen snakket om publisering på  norsk og understreket at norsk publisering er en plikt overfor det norske  samfunnet, selv om publisering på engelsk er viktig overfor det øvrige  forskersamfunnet. Benestad holdt et innlegg som handlet om hvor viktig det er  at også humaniora og språkforskning får tilgang på godt forskningsmateriale.  Han imponerte med sine kunnskaper om emnet, og viste at han hadde gjort grundig  forarbeid for et fagfelt som på ingen måte er hans eget. Begge innleggene er  tilgjengelige her: Simonsen/Benestad.
              Hør Vox Humanas vakre versjon av  Queen: Bohemian Rhapsody her: 
              Hør Rud jazzsekstetts tøffe versjon av Blue Bossa her: 
              Artiklene i boka er skrevet av  foredragsholdere fra seminaret og noen av ordstyrerne. De omhandler blant annet leksikografiske  utfordringer i talespråket (for eksempel ord knyttet til avtreder!),  kreativitet i flerkulturelt språk (nye ord), virkninger av språknormering for  tellemåten (førtitre eller treogførti), bruken av  lavstatus-spørreord (hvem bil), nye demonstrativer  og nye høflighetsmarkører, samt uttalen av vislelyd (Osjlo eller Oslo). Videre  er det artikler om samtaleanalyse, enten det gjelder identitetsfølelse blant  flerkulturelle ungdommer eller spørsmålstyper og nye svaralternativer (ikke sant).  Flere forfattere diskuterer temaer knyttet til ordstilling, samt til  språkteknologiske problemstillinger relatert til utviklingen av korpuset. Flere  viser også hvordan et korpus gir muligheter til kvantitative undersøkelser av  språket. 
              Vi synes at boka Språk i Oslo gir et svært godt bilde av  hva forskere kan bruke et korpus til. Dessuten er den ikke minst også en kilde  til mye interessant informasjon om dagens Oslo-språk. 
              Boka kan lånes på biblioteket,  kjøpes på Akademika eller bestilles her. (Den er dessverre ikke tilgjengelig i andre bokhandlere.)
               
              JBJ