Navn:
  Dag Trygve Truslew Haug

  Tittel:
  Førsteamanuensis i latin

  Alder:
  32 år

  Sivilstatus:
  gift

  Hobbyer:
  Jakt, fiske og friluftsliv (har   akkurat kommet hjem fra   rypejakt!)

  Priser:
  • Hans Majestet Kongens     gullmedalje for doktorav-
    handlingen, 2002
  • Det Kongelige Norske     Videnskabers Selskabs     pris for yngre forskere i     humaniora, 2005
  • Nils Klim-prisen fra     Holbergs minnefond, 2005
  • Yngre Fremragende     Forsker (YFF), Norges     forskningsråd, 2007

Dag Haug er en av mange som benytter seg av Tekstlaboratoriets tilbud, og som også har gått aktivt inn i utviklingsarbeidet for å skape nye forskningsverktøy som han trenger til sitt forskningsprosjekt. Selv om han er både hyggelig og flink (se faktaboksen til venstre for hans samling av priser!), er det hans interesse for Tekstlaboratoriet som gir han en plass i dette nummeret av nyhetsbulletinen.  Dag er med i styringsgruppen for Tekstlaboratoriet, og har altså en interesse for metodologi i forskningen. Vi fikk innvilget et kort intervju mellom alle hans oppgaver i tilknytning til forskning, forskningsledelse, gjesteforelesninger og konferanser.

Du har jo i egenskap av Yngre Fremragende Forsker nylig fått innvilget et stort prosjekt hos Forskningsrådet, nemlig PROIEL. Hva er det?

– Prosjektets fulle navn er Pragmatic Resources in Old Indo-European Languages. Vi skal undersøke pragmatiske forhold i gammelgresk, latin, gotisk, kirkeslavisk og gammelarmensk.

Hvordan kan man forholde seg på samme måte til så mange og ulike språk?

– Vi lager et korpus av tekster fra Det nye testamentet. Da blir tekstene sammenlignbare selv om de er ulike i alder: den gammelgreske teksten er fra 1.århundre e.Kr., mens den kirkeslaviske er fra 800-tallet. Det er ca. 125 000 ord fra hvert språk, skjønt det faktisk er hele 14 000 flere ord i gammelgresk, som er det eneste av disse språkene som har bestemt artikkel!

Vi var heldige å få allerede digitaliserte tekster fra forskjellige andre prosjekter rundt om i Europa. Det greske og gotiske materialet var også morfologisk annotert. Her i Oslo settes tekstene sammen, mens de blir morfologisk og syntaktisk annotert manuelt av annotører i Bulgaria, Polen, Tyskland, Storbritannia og Norge.

Hva er den viktigste forskningsideen i prosjektet?

– Det som er spesielt spennende, er at vi skal begynne med pragmatikken. Da skal vi annotere diskursreferenter for tilgjengelighet (kjent, ny, eller tilgjengelig), og vi skal sette inn anaforiske lenker sånn at hver gang det refereres til noe som har vært nevnt før, settes det på en lenke til forrige referent. Tanken er at når det refereres til en kjent referent et stykke tilbake i teksten, vil det uttrykkes med et pronomen, mens hvis det det refereres til nettopp har vært nevnt, blir det kanskje ikke nevnt i det hele tatt, såkalt pro-drop. Hvis referenten er helt ny, er det sannsynlig at den uttrykkes med en full nominalfrase.

Hvem hjelper dere med de tekniske aspektene?

– Vi var så heldige å få tak i Marius Jøhndal, som både er informatiker og lingvist, og til og med kan latin. Vi konsulterte Tekstlaboratoriet, og ble enige om at Marius selv kunne utvikle programmet vi bruker til å annotere med. Han har gjort en fabelaktig jobb. Programmet fungerer i en helt vanlig nettleser så vi kan ha annotører over hele verden.

Da må jeg spørre, hva med Tekstlaboratoriet?!

– Tekstlaboratoriet ved Anders Nøklestad bistår med hjelp til utvikling av programvaren for den pragmatiske analysen. Dessuten drifter Tekstlaboratoriet korpuset, og vil bistå med hjelp på en mer permanent basis.