Navn: Ruth Vatvedt Fjeld Stilling: Amanuensis i leksikografi Sivilstatus: Meget godt gift! Barn: Sønn på 22 år og datter på 19 år Hobby: Hagestell
Ruth Vatvedt Fjeld er amanuensis i leksikografi, men har et bredt faglig interessefelt, som spenner fra leksikografi til leksikologi (ja, det er noe annet enn leksikografi!), språk og kjønn, og praktisk språkbruk. For vår egen del kan vi legge til at hun også er interessert i metodespørsmål, noe hennes bruk av datamaskiner viser.
- Du holder på å avslutte en doktoravhandling i leksikografi. Kan du fortelle litt om den?
- Det er riktig at doktoravhandlingen snart er ferdig (håper jeg!), men den er ikke innenfor leksikografi i snever forstand, men heller leksikologi. Det første begrepet er nærmest synonymt med ordboksarbeid, mens det sistnevnte går mer på leksikalsk semantikk generelt.
Jeg undersøker adjektiver. Jeg er interessert i å se hvordan særlig vage adjektiver brukes i dagligspråket og i juridisk språk. Derfor tar jeg for meg rundt hundre adjektiver fra tre forskjellige lover, og kartlegger presisjonsegenskapene deres. Særlig går jeg grundig til verks når det gjelder de vageste av dem, slike som vesentlig, nødvendig, og hensiktsmessig, altså relative vurderingsadjektiver. Det er svært spennende.
Det er klart at det ikke finnes noen absolutte definisjoner av slike adjektiver, og det er utrolig at de brukes så ukritisk av lovskriverne. Mye av diskusjonen i rettssaker går nettopp ut på å prøve å presisere hva betydningen av slike uttrykk skulle være. Hva bør f.eks. menes med uttrykket nødvendig jordmorhjelp, som jeg fant i en tekst? Hvilken rettsinstans skulle kunne avgjøre hvor mye eller lite som var nødvendig?! Eller hva med hensiktsmessig støttebandasje? Hva er det? Slike uttrykk har jo en mengde tolkninger. Jeg har nylig kommet over en hensiktsmessig bil. Det var ikke en bil som passet i størrelse eller fartsegenskaper, men som var lett å koble (om man ikke hadde nøkkel)!
I visse tilfeller gir de riktignok sine egne presisjoner av hva som menes, men fortsetter å bruke de vage begrepene! I dagligspråket betyr en tung gjenstand mye, det er et vagt uttrykk. Men i juridisk språk er det faktisk presisert - i hvert fall når det brukes i forbindelse med slag: Da betyr det "over 750 gram". Et annet eksempel er trafikkskilt hvor det står Kun kort opphold. I dagligtalen er dette gjenstand for tolkninger, mens det i jusen betyr "inntil 15 minutter". Det skapes et fremmedgjørende og unødvendig skille mellom jurister og oss andre når de førstnevnte radbrekker språket på denne måten. De foretar en digitalisering av analoge verdier.
- Du skriver faktisk en avhandling som også skal ha en oppdragende funksjon?
- Ja, det og. Vanlige folk har problemer med å forstå juridisk språk. Jeg mener at de vage uttrykkene - enten de har en definisjon vi tror vi kjenner eller ikke - har mye av skylden. Og jeg ønsker at lovskriverne skal stoppe opp og tenke når de formulerer lover.
Men jeg har selvsagt også et teoretisk siktemål. Jeg håper at vi skal bedre forståelsen av adjektivets egenskaper som presiseringsredskap. Derfor lager jeg et klassifikasjonssystem for adjektiver. Selvsagt er det foreslått slike i litteraturen, men jeg finpusser på dem og tilpasser dem til norsk. Faktisk er det ingen som har sett på adjektiver i norsk på denne måten.
Det teoretiske siktemålet har også en praktisk sideeffekt: Jeg håper arbeidet blir en ansats til å finne en systematisk måte å beskrive de enkelte ordene på, et system som er bedre enn alfabetet, og som siden kan brukes i leksikografisk sammenheng.
- Har du kunnet bruke elektroniske hjelpemidler i dette arbeidet?
- Åja. De har vært en enorm hjelp. I Norge har vi jo Lovdata, som er en kjempestor samling av lovtekster og andre rettskilder. Det følger med et eget søkesystem, og her har jeg kunnet søke etter de enkelte adjektivene jeg har vært interessert i.
Ekstra interessant har dette vært for meg, fordi Lovdata også inneholder domsbaser og forskrifter. I tillegg til alle beleggene, har jeg altså kunnet finne mye diskusjon og eksplisitte presiseringer av hvordan uttrykkene skal forstås. Det har jo hjulpet meg til å se hvordan adjektivene brukes ulikt i juridisk språk og dagligspråk. Jeg vil gjerne nevne at jeg er takknemlig for at Lovdata har gitt meg tilgang til basen og at de - og særlig Aud Manger - har vært utrolig hjelpsomme.
- Hva med annen bruk av forskjellig programvare?
Jeg har faktisk mye erfaring i denne sammenhengen. Tidligere arbeidet jeg med lesbarhet. Da brukte jeg programmer som Tact. Det var nyttig. Jeg kunne få ut spredningsmål på ulike egenskaper som jeg hadde kodet i teksten på forhånd. Dessuten fikk jeg mange interessante konkordanser. Slike programmer er forøvrig utmerkede gjenfinningsverktøy, og ikke minst når det gjelder frekvenslister er de fantastiske. Leksikografer burde jo ikke kunne klare seg uten.
Ellers har jeg brukt forskjellige databaser. Nå har akkurat Dag Gundersen og jeg blitt ferdige med vår del av prosjektet Nordisk Leksikografisk Ordbok (som er laget i samarbeid med leksikografer i Stockholm, Århus, Helsinki og Reykjavik). Det er en stor fordel å kunne sortere informasjonen i forhold til ulike felt, og ikke minst er det veldig nyttig med tanke på henvisninger.
Prosjektet Kvinneordboka, som jeg også holder på med, nyter godt av databasen som også brukes av det store Nyordsprosjektet ved Avdeling for leksikografi. I fremtiden kunne det være nyttig å publisere boka som en database eller hypertekstutgave. Da kunne man slå opp egne felter for områder som klær, sminke, og barn, for eksempel, og fort hente ut av basen hvor mange ord det var innen de ulike typene, hva slags ord det var og så videre. Dette er jo et svært forsømt område. Tenk på at ord som appelsinhud, cellulitter, kajalstift og ammetåke ikke er i vanlige ordbøker. Det gjenspeiler hvem som har arbeidet med ordbøkene, men også hvem som har dominert den skriftlige verden, hvor ordene i ordbøkene i stor grad har vært hentet fra.
Vi vet jo alle at ordbøkene er fulle av negative ord som betegner kvinner. Det betyr selvfølgelig ikke at ikke kvinnene også har hatt negative ord for forskjellige typer menn. Men kvinnenes begreper er ikke nedfelt i litteraturen i samme grad. Derfor har de ordene som ikke er i daglig bruk forsvunnet, i motsetning til det som er tilfelle for mennenes.
Ruth Vatvedt Fjeld har snakket seg glovarm nå, og hun smiler mens hun tydeligvis tenker på alle prosjektene hun kan initiere i de neste årene som amanuensis ved Avdeling for leksikografi.